Debattinnlegg
Vi har driftsunderskudd og vi budsjetterer med det samme fremover. Vi bruker for mye, men ifølge rådmannen er ikke en eneste krone «kastet vekk»? Jeg tror han, det er sikker helt korrekt.
Men det er faktisk brukt mer enn det vi har satt av i budsjettet, til goder eller lovpålagte ting. Det burde være enkelt å gjøre noe med det, ved aktivt å bruke mindre enn budsjettert andre steder, før det er for sent. Noen må ta styringen med «rå ledelse» når det blir kjent. Dersom leder ikke leverer må lederen gå. Det burde være klart, men det er kanskje for enkelt?
Politikere vedtar budsjetter. Kanskje har vi allerede her noe å ta tak i? I stormøtet i Buen fikk vi høre at det var ikke så store uenigheter egentlig mellom partiene når budsjetter blir behandlet. Da burde det ikke være så store problemet? Men jo. Det starter der.
Politikerne vedtar budsjettet. Deretter må politikerne også sørge for at kommunen driftes i henhold til dette budsjettet. Det vil kunne bety «kjedelige» ting for alle! Endring av budsjettet underveis. Økning av noen poster og reduksjon av andre, etter en politisk behandling for å holde balansen.
Det er politikernes ansvar å sørge for at budsjetter overholdes via rådmannen. Det er også politikernes ansvar å evne å kommunisere, til rådmannen (les kommunens ansatte) at «det vi er inne i nå finner vi oss ikke i». De, politikerne, må gå på rådmannen, men også til oss. Kommunens innbyggere må bli utsatt for de grimme realitetene av tingenes tilstand. En kjempeutfordring!
Det blir heller ikke gjort enkelt når verden uansett suser videre som før, etter at enkelte innslag av overskridelser fremkommer i avisen. Kanskje skulle rådmannen fått advarsel og sparken av politikerne, dersom han/hun ikke leverer? Kanskje skulle de budsjettansvarlige som sitter på problempostene bli utsatt for den samme reaksjon fra rådmannen? Dersom vi hadde en slik ordning så ville de ansvarlige sørge for at budsjettene blir solide nok, og derfor aksjonere når noe skjedde, ville jeg tro. Ufolkelig og umulig? Sikkert! Men da er vi kanskje ved hovedproblemet: Vi har vel et system hvor vi slipper å ta ansvar.
Da nærmer vi oss dagens virkelighet. Etter år med underskudd, må vi innse at vi har en kjempeutfordring, nemlig liten evne til å etablere eller etterleve troverdige budsjetter. Og så kommer det altså et forslag for 2023 – med budsjettert underskudd!? Når det er budsjettert underskudd så er det snublende nært å frykte at det kan gjenta seg at det forbrukes for mye, altså at underskuddet blir enda større.
I stormøtet i Buen ble det skissert store investeringer fremover. Det aner meg at det er stor uenighet om å et nytt konsept - helsehuset. Og at det er sterke krefter for å realisere det. Sikkert godt ment av alle, men kanskje det var en idé for alle å innse at det er innenfor gårsdagens kostbudsjett at vi må finne løsningen på morgendagens utfordringer.
Politikk, mener du? Tja, kanskje det, men ikke egentlig. Mer pragmatisme er vel det jeg savner. Fra enkelte. Jeg satt i bystyret i ti år på 1970-tallet, en periode hvor kommunen hadde store problemer med nettopp overforbruk. Det ble det tatt tak i. Det gikk seg til etter hvert. Sikkert er det også at gammel moro og låste utgifter begrenser hva som kan gjøres av kursendringer på kort sikt.
Det må altså likevel aksjoneres, og det må begynne med en henstilling til politikere om å søke å være pragmatiske/realistiske og ikke slettes ikke superoptimistiske. Fremfor alt må det være et bredt flertall bak viktige beslutninger som kan ha en effekt på kommunens økonomi på kort og lang sikt. Våre politikere har nok en utfordring med å temme økningen av saker som ønskes ordnet av det offentlige på den ene eller andre måte. Ikke enkelt, det.
Jeg har forstått det slik at driftskonseptet i kommunen gir høyere kostnader enn kommuner som vi naturlig kan sammenligne oss med. Jeg forventer at en analyse av dette ligger klar i det kommunale systemet. Resultatet burde bli gjort kjent for politikerne så vel som innbyggerne. Hva innebærer det for innbyggerne i hverdagen? Med praktiske eksempler. Prosentvise forskjeller sier lite for de fleste av oss.
Det aner meg at løsningen på alt for tiden skal være vekst og vindkraft. Det er bare fire-fem år siden bystyret ble presentert for «mirakelet» rigghavn. Det var ikke en solgt inn som en forventet sak, men som en realitet. Rigger sto nærmest sto i kø for å komme til Mandal, og det ville generere et utall med arbeidsplasser. Det hastet.
Selv ikke med så stor grad av sannsynlighet har dette slått til. Ikke ennå. Det vil være fint om lykken er bedre «med vind», men å budsjettere med det nå? Nei, det kan kommunen ikke før det er en realitet. Det er innenfor gårsdagens budsjettramme at vi må tilstrebe å finne løsningen på morgendagens utfordringer.
Mvh Jan M. Roness