«Nytt og bedre liv»

Nytt år ligger foran oss og som alltid er tida nå inne til å begynne et «nytt og bedre liv.» Overalt finnes det nå råd om kosthold og trening fra sosiale medier, media generelt, TV, film, reklame og selvutnevnte eksperter. Ofte er historier lagt ved som omtaler personer som har lykkes og som kan fortelle hvor enkelt det var når man bare fikk bestemt seg. «Man må bare ville det selv».

Vi har til alle tider vært opptatt av hvordan kroppen skal se ut ifra definerte normer. I dag er disse normene svært trange og smale. Dette bidrar til en forestilling av at lykken ligger i en slank og gjerne en muskuløs kropp. Det gir en falsk virkelighetsoppfatning av hva som er normalt. Hvis vi ikke passer inn i denne normen kan det bli vår verste indre kritiker og fører til misnøye og skam over å ikke få til det som «alle» tilsynelatende får til. Mislykkede slankekurer og selvforakt er ofte en konsekvens. Denne misnøyen er forbundet med uhelse og kan øke risikoen for spiseforstyrrelse. I de siste årene har det vært en sterk økning i spiseforstyrrelse blant ungdom. Men spiseforstyrrelse kan ramme «alle». Verdens vanligste spiseforstyrrelse er overspisingslidelse, også kalt den usynlige spiseforstyrrelsen som ofte fører til overvekt. Dette kan føre til dobbel skam for disse burde «bare ta seg sammen».

Vi må ikke glemme at vi kommer til verden i ulike varianter. Vi er genetisk forskjellige som gjøre at sult og metthet oppleves ulikt, man kan være arvelig disponert for fedme. Og mange andre grunner, kriser i livet, sykdom, stress og søvnmangel blant annet kan påvirke kroppsvekta vår.

Samtidig lever vi i et samfunn som er tilrettelagt for å gå opp i vekt, et fedmefremmende samfunn. Et samfunn som renner over av billige og kaloritett mat og drikkevarer som gjør det utfordrende å ta sunne valg.

Vi som jobber med helsefremming og forebygging ønsker et større fokus på et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og nok søvn og hvile slik at vi jevnt over kjenner på overskudd og lyst i hverdagen. Gode helsevalg for å ta vare på vår fysiske og psykiske helse. En frisk og sunn kropp som også bidrar til å forebygge sykdom. Men også at man på tross for sykdom kan oppleve å ha et godt liv.

Målet vårt må være må være å ha motivasjon for en helsefremmende livsstil som varer livet ut.

Dagmar Lia