Jeg vil i dette innlegget i liten grad berøre de konkrete argumentene for og mot å godkjenne planen for Sodevika og tilhørende områder. Jeg håper på mer vurdering av situasjonen vi nå står i. Målet med planen er å tilrettelegge for positiv aktivitet og vekst. For å øke muligheten for dette tillater planen flatsprengning av fjell og eksport av stein i stor skala. Gjennom en lang og krevende anleggsperiode skal arealer tilrettelegges.

Argumentene på begge sider er godt kjent, men fakta er vanskeligere. Innbyggere og folkevalgte er selektive, vi tar argumentene i ulik grad innover oss og vektlegger ulikt. Siste meningsmåling indikerer at kun en mindre andel (20,6 prosent) av innbyggerne ønsker at denne planen gjennomføres og at denne andelen er synkende. Mange innbyggere mener de vil bli negativt berørt, engasjementet er uten sidestykke. Våre folkevalgte står nå i krevende vurderinger og må lande en beslutning i kommunestyret til beste for innbyggerne. Jeg er ikke i tvil om at hensiktene er gode og er takknemlig for at de legger ned mye tid fordi de ønsker det beste for lokalsamfunnet.

Til sammen utgjør kommunestyrerepresentantene kommunens ledelse. I særlig viktige og i kontroversielle saker må de søke å finne samlende og solid grunnlag for å få nødvendig moment til å oppnå positivt resultat. Prosessen bør oppleves god, og gjennomføres i et tempo hvor det gis mulighet til å henge med og til å reflektere over innvendinger. Dette er en viktig forutsetning for at de positive intensjonene realiseres uten at de opplevde ulempene over tid gir større ringvirkninger enn det positive man søker å oppnå.

Mange folkevalgte fikk tidlig i prosessen mye god og positiv informasjon om fremtidige muligheter og har i lang tid vektet disse tungt. Da er det særlig viktig å være åpen for prosessen og informasjonen som kommer underveis, refleksen hos de fleste av oss er å lete etter informasjon som støtter meninger vi allerede har. Periodevis må eget standpunkt utfordres ved å søke litt avstand og fugleperspektiv for å vurdere om «prosjektet» står seg bedre eller svekkes gjennom det man åpent observerer.

Knapp tidsplan skader det man søker å oppnå. Det synes å være stor enighet om at dette er en svært viktig og omfattende sak. Likevel benytter vi nå lovens minstetider i det som er ment å være innvendingsfasen. Der vi skal få oversikt og vurdere konsekvenser og motforestillinger. Det har medført at det er lett å dokumentere en rekke tilfeller av at viktige høringsinstanser er bakpå, fylkeskommunen skriver også direkte at saken må utsettes. Unødvendig mange føler seg overkjørt, vi må forvente at negative konsekvenser forsterkes.

Jeg forstår argumentet om at meningsmålinger ikke alene kan legge føringer for våre folkevalgte. Likevel krever situasjonen Lindesnes nå står i, ny vurdering av standpunkter, mulige løsninger og kloke folkevalgte som søker sammen og setter en fot i bakken. Selv om man fortsatt tror på «prosjektet», er det avgjørende for resultatet å vektlegge hvordan man gjennomfører det man vil. Vi vet at få nå støtter godkjenning av planen. Motstanden gjør seg gjeldende i ulike næringer, på tvers av næringer og gjennom alle lag av befolkningen. Engasjementet mot er stort, vi må anerkjenne at mange innbyggere opplever prosessen som lite tillitsvekkende. Fagetater bekrefter tidsmessig hardkjør.

I utvalget for drift og forvaltning ble det flertall mot planen. Er det klokt folkevalgt lederskap å tvinge dette gjennom med knapt flertall i kommunestyret? Hvilket grunnlag har vi da som sannsynliggjør at de gode intensjonene blir mer enn intensjoner? Skaper vi grobunn for sår, mangel på tillit, negative opplevelser og reduserte muligheter som ødelegger mer enn vi sammen klarer å skape? Er det sannsynlig at motstanden og fokus på negative konsekvenser stopper opp når planen er vedtatt og ikke gir vedvarende negativt fokus i gjennomføringsfasen? Hvilke endringer i det lokale politiske landskapet kan bli konsekvensen og hvordan vil det innvirke på andre saker vi brenner for?

Det er positiv utvikling, god samhandling og vind i seilene i Lindesnes nå, kommunen er i vekst. Jeg mener de folkevalgte må unngå å presse denne reguleringsplanen gjennom, vi har tid til flere vurderinger. Mulighetene ligger der også i fremtiden, vi har ikke et tog å hoppe på nå. Jeg håper folkevalgte som støtter planen vurderer Timeout.

Bjørge Reiersen