Oljefondet

Bør Norges verdier bygges på papir eller investeres i nyskapning som for eksempel thorium-kraftverk?

Jeg sitter med gru og leser hvordan de såkalte ekspertene våre advarer om at oljefondet med et pennestrøk kan krympe med 40 prosent ved kriser.

En trenger ikke å være ekspert for å kunne forutsi slikt.

Aksjer er per definisjon kun et papir der verdier går opp og ned, og nettopp av slike grunner er det forstemmende å se hvordan rådende myndigheter spiller monopol med den norske befolknings arvesølv i form av aksjehandel fremfor å heller søke å investere oljefondets midler i varige verdier.

En kan her nevne nyskapende teknologier som et eksempel. Ett eksempel på slik teknologi er kjernekraftverk basert på thorium. Kina har allerede oppnådd fremskritt her, så dette er ikke umulig så lenge det fins kapital og vilje.

Av det lille jeg har lest om slike kraftverk skaper de svært lite restavfall. Det er også liten fare for Tsjernobyl-ulykker og ikke minst ville man i overskuelig fremtid sluppet diskusjonen om vindmøller, kull og andre mer eller mindre tvilsomme energikilder som hver på sin måte setter varige spor etter seg da man fort kunne fått et overskudd av energi i Norge og også resten av verden. Spesielt om Norge hadde vært villige til å dele teknologien fritt slik et demokrati Norge ynder å fremstille seg som de burde gjøre i fellesskapets ånd.

Hadde man fått en slik teknologi opp og gå ville Norge stilt meget sterkt. Både i form av råstoff, ekspertisen som uvegerlig hadde kommet av ny teknologiutvikling og ikke minst som en pådriver mot det grønne skiftet som politikere flest ivrer for, og på en langt bedre måte enn for eksempel å sende gass til andre deler av verden slik at vi slipper å brenne den selv.

Ute av syne, ute av sinn og så videre heter det visst. Det hjelper så visst på klimaregnskapet at en brenner gassen langt vekk fra Norge.

Personlig er jeg av den mening at det er bedre å bruke si 1000 milliarder på et slikt prosjekt fremfor å tenke på at Norge sitter med 15.000 milliarder i papirverdier som med et pennestrøk kan halveres. Prosjekter som dette er det Norges politiske elite bør søke å investere i om de vil sette varige spor etter seg og bygge landet for ettertiden.

Så får en bare håpe på at om rådende myndigheter bestemmer seg for å gå en slik vei i fremtiden, husker på at det norske folks eiendom, som elektrisiteten, bør ha en skriftlig samfunnskontrakt der også det norske folk høster av godene og ikke bare flås til det ikke er skinn igjen.

Tror jaggu meg at jeg har blitt en grønn sak på mine eldre dager. Og så vil jeg selvsagt avslutte med de berømmelige siste ord:

«Av energi er du kommet, til energi skal du bli».

Audun Steen