Den 16. januar var jeg på Radiumhospitalet for å hente hjem min kjære livspartner gjennom 47 år. For andre gang var hun rammet av kreft, men denne gang var det ingen behandling som kunne hjelpe. Før vi reiste hjem, hadde vi en fin og ærlig samtale med legen. Han orienterte om at nå var både lindrende enhet i Kristiansand, kommunens kreftkoordinator og hjemmesykepleien i Lindesnes varslet.

Det var en spesiell kjøretur hjem, og dominerende for tankene var et tidsaspekt på en til to måneder.

Allerede dagen etter vi var kommet hjem, ringte kreftkoordinator og lindrende enhet for å avtale tid for et hjemmebesøk. Sykepleier og lege fra lindrende enhet kom for å bli kjent med min kone og meg, og for å legge en plan for smertebehandling og involvering fra hjemmesykepleien. For vår del betød det hjemmesykepleien avdeling Halse.

Vi forsto at alle enheter måtte jobbe sammen for at dette skulle bli en så lite belastende tid som mulig.

For et enestående samarbeid det skulle vise seg å bli.

To ganger i uken fulgte lindrende enhet opp over telefon for å høre hvordan det sto til med min kone og meg. Gode samtaler med ekte mennesker.

I starten hadde vi hjemmesykepleien en gang om dagen, men etter hvert ble det oftere og oftere. De fantastiske sykepleierne på avdeling Halse gjorde klar medisiner, satte sprøyter og bidro med alt vi trengte hjelp til. De har vist en fantastisk profesjonalitet, men like viktig, de har vist en fantastisk medmenneskelighet. På besøk har de bestandig tatt seg tid til å behandle både oss pårørende og min kone med respekt, ydmykhet og verdighet. Det har vært enestående å være vitne til hvordan både hjemmesykepleien og lindrende enhet har behandlet min kone.

Da livet tok slutt etter to måneder, opplevde vi også hvor fantastisk hjemmesykepleien var i møte med vår sorg.

Av alle skattekroner min kone og jeg har bidratt med, er jeg glad for hver eneste som er betalt. For i løpet av de siste to månedene har vi fått oppleve noe som man ikke kunne tro kunne kjøpes for penger.

På vegne av familien vil jeg på det varmeste takke avdeling Halse og lindrende enhet i Kristiansand.

Jon Arnfinn Jakobsen