Opp gjennom alle tider har havet vært et bindeledd mellom personer, land, kulturer og kontinenter. En stille stund ved havet er kanskje stedet for tanker og refleksjoner om det som foregår rundt oss for tiden.
Hun sitter der still ved havet,
med tanker om frihet og fred.
Hun selv har vært skånet for sorgen
som redsel og hat bringer med.
Hun vet hun er heldig som aldri
terror og død har stått nær.
Hun tenker med gru på de mange som sørger,
som mistet en de hadde kjær.
Hun sitter der stille ved havet,
og undres: Hva er det som skjer?
Det er jo så mange som lider,
og nøden den når stadig fler.
Er makt og begjær nå det store?
Skal redsel og død bli normalt?
Skal volden og hat bli en del av vår hverdag?
Er verden blitt rå og brutal?
Hun sitter der stille ved havet,
hun gjør det så ofte hun kan.
Hun drømmer om vennskap og lykke,
om ro og den sjelfulle sang.
Hun vet ikke hva som må gjøres,
om hva som må til for å nå,
en verden der alle kan trives og leve,
der alle sin frihet kan få.
En dag går mot kveld og hun tenker,
la vennskap bli veien til fred.
Slik solen i havet forsvinner,
la frykten og hat svinne med.
Ha omsorg og tid for hverandre,
vis vilje til fred på vår jord,
da får vi vår hverdag og roen tilbake
til glede for liten og stor.
Slik sitter hun ofte ved havet,
med tanker om frihet og fred.
Hun ønsker det beste for alle,
ingen krig og konflikt noe sted.
Hun håper vår fremtid blir fredfull,
hun vet nok hun er litt naiv,
men uten det håp som gir vilje og styrke,
hva er da vårt dyrebare liv.
Aage Bessesen