Det er de beste som dør. Det gode menneske fra Ime gård er gått bort, så altfor tidlig og så altfor raskt. Han, som alltid hjalp alle og stilte opp for høy og lav, var sprek og aktiv for bare noen måneder siden. Døden er brutal.

Ole Guttorm Ihme ble født i Kristiansand i 1949, da hans far, Guttorm Ihme, jobbet i Betongbygg AS på Iveland. I 1953 flytter familien på fire til Brasil, der hans far hadde fått jobb hos Furuholmen og Astrup i det nydannede firmaet Noreno Brasil SA.

Etter en god del år i Brasil, finner vi Ole Guttorm igjen på Berge, litt øst for Mandal, sammen med sin mor og tre brødre. Hans far ble igjen noen år til i Brasil for å avslutte sine store prosjekter.

Han forvaltet sin odel på Ihme gård på beste vis, med stor kunnskap om historien som gikk helt tilbake til middelalderen. Han tok vare på både familiens rike historie og gårdens i den rikt utsmykkede underetasjen hvor man finner antikke våpen, bilder, bøker og ikke minst farens fangedrakt fra Grini. Der henger også bildet av oldefaren Guttorm Ihme som var Kina-farer og kaptein på skonnerten «Sea King» som forliste utenfor Wales i 1896. Vi oppdaget at også min oldefar var om bord, som stuert. Begge overlevde, men halve mannskapet forsvant.

Som sin far Guttorm Ihme – Høyre-ordfører i Mandal og industriutvikler i Brasil – var også Ole politiker, med i bystyret i mange år og leder av Vest-Agder Høyre. Han bidro, igjen som sin far, til industriell vekst, som sivilingeniør fra NTH; i de senere år ved Umoe Mandal. Han var medlem av styret i Mandal Historielag og ikke minst aktiv i laksefiskelaget på Østerland med lakserett fra gammelt av, og arbeidet med slektshistorie med sin bror Hans Øystein og med verket om Halse og Harkmark. Husfliden fikk også glede av hans støtte. Han var en kjent mann i byen og en samfunnsstøtte av det kaliber det er stadig færre av.

Han gjorde mye for byen, som det så treffende heter i Mandal; alltid uten egeninteresse. Som politiker var han verdikonservativ av edleste merke – opptatt av etikk, prinsipper, av at politikk er en tjeneste, ikke et yrke. Ole Guttorm var veldig kunnskapsrik og kultivert; vi delte interessen for forsvar, politikk og lokalhistorie, og hadde mange lange diskusjoner over et godt måltid på gården Ime. Men han var også praktisk anlagt; vår ene sønn Francis var ofte på vedhogst i Ime-skogen, og juletrærne våre kom alltid derfra. Da vi hadde oversvømmelse i kjelleren, var det Ole Guttorm og andre gode venner som stilte opp.

Han hadde utpreget humoristisk sans av den tørre, underfundige britiske sorten. Han kunne komme med elegante observasjoner og bemerkninger som krevde litt av tilhøreren. Det var en sann glede å prate med Ole Guttorm; han hadde karakteregenskaper som evnen til å lytte, ta ting på kornet, og reflektere. Og humoren var alltid på lur. Vi lo godt da han hjalp oss å hente noen møbler kjøpt på Finn i Kristiansand og jeg presenterte ham som formann i Vest-Agder Høyre for den noe perplekse selgeren – han så nemlig ut som en arbeider fra Øst-Europa, kledd som han var for anledningen med dongeri og caps. Kanskje dette matchet Ernas folkelighet?

Ole var et sjeldent godt menneske; snill, men med klare prinsipper og standarder; respektert overalt. Hans familie og venner vil savne ham sterkt. Mandal har mistet en borger som står i en lang tradisjon av samfunnsstøtter.

R.I.P.

Janne Haaland Matlary med Arpad og barna