Debattinnlegg
Jeg synes ikke der er mange årene siden vi var på tur i Danmark, og kikket på vindmøllene. Den gang kikket vi rart på hverandre, og sa at dette var noe nytt for oss.
På Lindesneshalvøya har vi jo hatt noen stykker noen år, og de tusler og går oppe på heia der. Forhåpentligvis bidrar de til strømmen som vi alle er så avhengig av.
Det som bekymrer meg, er at det kan høres ut som at dersom vi får vindmøllene langt nok til havs, er det ingen om ser de og alle er fornøyde. I vår aksjonerte unge aktivister i Oslo, fordi regjeringen på 500 dager ikke maktet å gjøre noe etter at Høyesterettsdommen i Fosen-saken falt. De tok av seg lenkene når de fikk lovnader, og det er en fornuftig måte å aksjonere på.
Jeg er utrolig bekymret for at at det kommer til å bli vannvittig mye aktivitet ute på bankene, der landets viktigste fornybare ressurs både holder seg og formerer seg for kommende generasjoner.
Norge har vært flinke på fiskeriforvaltning og det har gitt oss bærekraftige bestander. Jeg var i forrige uke ute og fisket rundt den første flytende havvindparken Hywind Tampen. Jeg synes det er atskillig mer ubehagelig å fiske rundt disse møllene, enn de som står fast på land.
Mange sier at vi skal få vindmøllene ut til havs, men jeg vil advare, for det er mange usikkerhetsmomenter. Våre skotske fiskevenner som har hatt vindmøller i sine farvann, advarer også. Jeg er derfor skeptisk.
Glem ikke at fisk er vår nest største eksportvare etter olje og gass i dag, og glem ikke at vi har tenkt å være her i et evighetsperspektiv.
August Fjeldskår
