Debattinnlegg

I forbindelse med Ap-politiker Jan Øyvind Åviks’ ros av ordfører Even Tronstad Sagebakken for «at sysselsettingen i industrien har økt med over 240 mennesker forrige år...», og med vyer om ytterligere 1200 arbeidsplasser i forbindelse med sprenging av Sodevika, ville jeg vite om arbeidssituasjonen i kommunen i dag, og ringte derfor NAV. Det kunne jeg spart meg.

«Jeg får spørre direkte på NAV-kontoret», tenkte jeg. Det kunne jeg også spart meg, for døren var stengt og damen i luken i yttergangen ba meg kontakte Statistisk sentralbyrå.

«Tjenestetorget!» tenkte jeg. Der er velvilligheten stor. Det har jeg selv erfart. «Kommunen» hadde nok heller ikke opplysninger om arbeidssituasjonen, men var hjelpsom med å undersøke digitalt. Det tok tid, og en hyggelig, blid dame ved skranken var villig til å sende meg resultatet på mobilen. Etter en stund kom svaret.

Vil vi ha hundrevis av nye arbeidsplasser? Vil vi la Mandal bli en fortettet, grå og vanlig by?

Gulla Lind

Det ble vel mye for ei gammel kjerring. Jeg gav opp, men skulle gjerne visst om arbeidssituasjonen i kommunen. Hvor mange er ledige (ikke trygdede/på tiltak)? Hvorfor? Jo, for jeg undres på hvordan fremtiden vil bli med så mange arbeidsplasser og tilflyttere som ordføreren antyder:

  1. Hvor mange boliger (og vann/kloakk) trengs?

  2. Hvor mange unger trenger barnehage eller skoleplass?

  3. Hva med mødre/svigermødre som «følger med på lasset» og trenger omsorg fra kommunen etter hvert?

Har ordføreren utredet en konsekvensanalyse som det så fint heter i dag? Og hva er i tilfelle fasiten? Vil byen ese ut til det ugjenkjennelige? Det opptar meg, og som et apropos: «Hvilket parti er best på bypolitikk?», spurte Erling Løfsnes i en artikkel i Lindesnes den 27. september 2022. Blant annet uttalte han «Byutvikling er nok en profesjon, men samtidig også allemannseie som det står på NSUs nettside». Jeg benytter meg av allemannseiet og ytringsfriheten, og må si at ikke all «utvikling» er utvikling. Vil vi virkelig la byen vår, som er så trivelig og spesiell, vokse over seg selv? Vil vi ha hundrevis av nye arbeidsplasser? Vil vi la Mandal bli en fortettet, grå og vanlig by?

Jeg snakket med en tilflyttet, selvstendig næringsdrivende (skattebetaler) fra et av våre naboland, og han frydet seg over å bo i Mandal. Både han og kona gleder seg over det pittoreske; promenaden langs elva og fiskesprett, de trange gatene med småhusene og ikke minst Furulunden (hvor de i fjor plukket litervis av blåbær). Kanskje bør vi se på byen vår med en tilflytters blikk, og bevare mest mulig av det eksisterende? «Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?».

Men til spørsmålet: Hvor mange arbeidsledige er det i kommunen per dags dato - i rene tall og prosent? Ja, det lurer jeg sannelig på.

Gulla Lind