Mandag den 5. februar var politiet på plass på E39 ved Mones med fartskontroll og kikkert. Tre betjenter hadde tatt oppstilling på den ene siden av veien og en fjerde betjent satt i veikanten på motsatt side og ventet på at kikkerten/radaren skulle observere en fartssynder i 60-sonen, en som holdt telefonen til øret eller en som kjørte uten sikkerhetssele. Eller en som gjorde to eller tre feil samtidig.
Jeg passerte kontrollen fire ganger i tidsrommet mellom klokken 10.30 og 12.30, og hver gang satt kikkert-betjenten i veikanten og ventet på byttet, mens de tre andre sto i hyggelig samtale med hverandre på motsatt side.
Ja, trafikksikkerhet er viktig, men … Det jeg har problemer med å forstå er innsatsen sett i forhold til hensikt og resultat. Fire politibetjenter på en mandag, midt på dagen. Hvor lenge de sto der vet jeg ikke, men det er grunn til å tro at dagen gikk med til kontrollen i tillegg til transport, opprigging og nedrigging.
Dette skjer samtidig som at vi nesten daglig blir fortalt at politiet mangler ressurser og derfor må foreta strenge prioriteringer. Av samme årsak blir anmeldte saker henlagt i stort omfang med begrunnelsen, «på bakgrunn av bevisets stilling».
Dersom du kjører bil i ruspåvirket tilstand og blir tatt blir du straffet. Selvsagt! Dersom du foretar et grovt tyveri eller utøver grov vold i ruspåvirket tilstand, da blir ofte saken henlagt med begrunnelse, «ikke strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket». Forstå det den som kan.
For meg og kanskje andre som ikke vet bedre, er det nærliggende å tenke at dersom en straffbar handling ikke får konsekvenser, er det en medvirkende årsak til nyrekruttering og økt kriminalitet som vi ser i dag – spesielt blant ungdom.
Ja, det er langt mellom fartskontroll en mandag formiddag og grov vold og ungdomskriminalitet, men kanskje er det likevel en sammenheng? Kan det ha noe med ressursforvaltning og disponering å gjøre?
Bjarne Skogsfjord