Mamma var den mellomste i en søskenflokk på tre. Mamma har flere ganger fortalt oss at hun var glad for å ha vokst opp i Tvedestrand. Som 16-åring ble du litt eventyrlysten. På den tiden var «Torvet i Tvedestrand» den hotteste sjekkeplassen. Mamma og ei venninne bestemte seg en lørdagskveld for å ta turen ned på Torvet. Den kvelden var det fest på et bygdelokale på Vegårshei. Det var en fest verken mamma eller venninnen ville gå glipp av. Så, de endte opp å haike med en rød Mazda, som hadde tenkt seg dit. Og hva var oddsen? I den røde Mazda’ en satt pappa og noen av hans kamerater.

Det ble mamma og pappa sitt første møte. Og hvem skulle trodd det, 55 år senere, at noen flørtende blikk i en rød Mazda satte hjulene i gang for noe som varte livet ut.

Dere var heldige som fant hverandre, og vi har vært heldige som fikk vokse opp i et hjem der dere viste de viktigste verdiene av alle, nemlig verdien av omsorg, varme og genuin tilstedeværelse. De verdiene fikk også barnebarna, bonusbarnebarn og svigerbarna oppleve.

Båndet mellom deg og pappa og det dere har skapt, utover oss tre barna, inkluderer blant annet ekteskap og betydningen av samarbeid for felles mål. Vi beundrer dypt alt dere har oppnådd gjennom egeninnsats som byggingen av eget hus, restaureringen av to andre boliger og uteareal, i tillegg til mange andre prosjekter for å hjelpe nær familie.

Mamma elsket å pynte seg, helst fargerikt og med smykker. Du var så nydelig og vakker.

Det finnes tusen gode ting å si om deg. Det som både vi og andre rundt kjenner deg mest igjen i, var evnen din til å være positiv og til å være på tilbudssiden. Du var en person som ga mye av deg selv til andre rundt deg.

Etter ti år som hjemmeværende da vi var små, bestemte du deg for å ta fagbrev som aktivitør. Du begynte å jobbe i Arendal kommune og fortsatte som aktivitør i hele 36 år, selv etter at du passerte 70. Jeg vet hvor mye du satte pris på eldre mennesker. Jeg husker du sa: «De eldre har levd et langt liv og de har en livserfaring som jeg har lært mye av».

Vi har satt stor pris på din evne til å fremsnakke både oss og andre rundt deg. Den unike evnen din til å sette ord på følelser, både gode og vanskelige, har vi også tatt med oss i voksenlivet som verdifull lærdom. I tillegg lærte du oss å navigere voksenverdenen med evnen til å håndtere personlig økonomi på en sunn måte, samtidig som du viste oss verdien av å være raus.

Du var gavmild og sjenerøs med dine nærmeste. Du likte å arrangere store selskap sammen med pappa, og mamma pleide å si: «Jo flere, jo bedre». Du var så sprudlende og full av energi.

En liten måned etter du hadde fylt 70, fikk vi den brutale og hjerteskjærende beskjeden om at du hadde fått blodkreft. Vi, som vanligvis sto så støtt. Det var som om vår trygge grunn plutselig forsvant, og vi ble stående i et følelsesmessig kaos, livredde og usikre på fremtiden.

Siden da har følelsene vært en berg-og-dalbane, med motstridende beskjeder fra overlegene. En overlege som fulgte deg tett, sa du skulle bli helt frisk.

Mamma fikk beholde kampviljen og håpet helt til slutten. Det er en trøst at det aldri ble tatt fra henne. Da vi skrev dødsannonsen, ønsket vi å fange essensen av den enestående personen vi har mistet. En formulering som kom til oss, var: «I dag har engelen vår reist videre».

For oss var du virkelig en engel på jorden, og nå har du funnet veien til himmelen. Din død har etterlatt oss med en smerte så dyp at det føles som om vi har et stort, åpent sår innvendig. Ditt liv har satt positive spor i mange andres liv. Aldri tidligere har vi vært vitne til en begravelse med så mange mennesker, i tillegg til at det rundt kisten din og helt ned til inngangspartiet i kirkerommet strakte seg et slikt nydelig hav av vakre blomster. Tusen takk til alle som bidro.

Avslutningsvis ønsker jeg å dele en episode som skjedde med Ida, minstejenta vår på seks år, som sov ved siden av oss en natt etter mamma var gått bort. Plutselig begynner hun å le i søvne. Jeg våknet av det og spurte hva hun lo av. Hun svarte i søvne: «Mormor sitter i parken og klemmer». Jeg har valgt å tolke dette som om det er mamma som har snakket gjennom Ida for å fortelle oss at hun har funnet fred på den andre siden.

Du reiste fra oss så altfor tidlig. Din kjærlighet vil alltid leve videre i våre hjerter. Vi håper at vi en dag får sees igjen.

Varm klem fra datteren din Henriette.