Dette var en overskrift i Lindesnes Avis torsdag 9. februar, med referanse til et innbrudd i min bolig i Spangereid den 23. august i fjor.

Avisen har flere ganger tidligere kontaktet meg om denne hendelsen, men fram til nå har jeg ikke vært interessert i å belyse innbruddet og hendelsesforløpet, fordi jeg lenge trodde politiet jobbet med å oppklare saken. Det viser seg imidlertid at politiet IKKE jobber med å oppklare denne type saker!

Jeg og min samboer hadde vært i Mandal på en liten handletur da vi kom hjem tidlig på ettermiddagen og ble møtt av et grufullt syn. Samtlige dører sto åpne og hele leiligheten var snudd på hodet. Alt av skuffer og skap var tømt og gjennomsøkt, tydelig på søk etter verdigjenstander, men også medisinskapet på badet var vist interesse. Bortsettingskott, garasje og biler hadde heller ikke sluppet unna. Politiet ble oppringt og like etterpå kom en patrulje.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte forvente at dette ble oppklart! Politiet foretok seg heller ikke noen ting. Det ble ikke tatt fingeravtrykk og det ble ikke vist noen interesse for gjenstander som tydeligvis var gjenglemt av gjerningspersonen(e). I ettertid kan man jo gjøre seg noen tanker om hvorfor.

Det lå igjen blant annet en sigarettsneip og en bilnøkkel på gulvet som ikke tilhørte huset og som jeg selv leverte inn til politiet. Sigarettsneipen ble sendt til DNA-test, bilnøkkelen ble vist liten interesse fordi den visstnok ikke kunne spores?

I nabolaget er en forretning med overvåkningskamera som dekker deres inngang og parkering. Eieren gjorde meg oppmerksom på at kanskje disse kameraene kunne ha fanget opp noe av interesse for politiet. Jeg ga denne opplysningen videre til politiet, men fikk beskjed om at de ikke kunne bruke resurser på å gå gjennom en tre timers lang video?!

Videoen ble likevel gjennomgått på et senere tidspunkt, da det viste seg at det aktuelle tidsintervallet kunne begrenses til en og en halv time. Det viste seg da at kameraet hadde fanget opp en Mercedes i det aktuelle tidsrommet, av samme type som den gjenglemte nøkkelen tilhørte.

Videre «etterforskning» viste at den aktuelle bilen var stjålet i Lillesand-området, bilen ble funnet og nøkkelen passet. Etter cirka tre måneder ble det konstatert DNA-treff på sigarettsneipen som viste seg å tilhøre den aktuelle tyven.

Så langt, så bra. Kanskje ikke på grunn av politiets etterforskning, men på grunn av bevismateriell som ble servert på sølvfat og som er vanskelig å se bort fra.

Tyven innrømmet ugjerningen og politiet var tydeligvis fornøyde. Det er visst veldig sjelden at de oppklarer denne type saker, og jeg måtte ikke regne med at de kom noe lenger med tanke på oppklaring. Det viste seg imidlertid at tyven hadde oppgitt navnet på en person i tillegg. Personen var plukket opp i Kristiansand og hadde deltatt i innbruddet. Da jeg så navnet på personen så jeg også at vedkommende hadde vært leieboer på min adresse og var kjent med en del forhold som også ga forklaring på hvordan kjeltringene hadde tatt seg inn i huset, uten å brekke seg inn. Disse opplysningene ble også gitt til politiet men ble ikke tatt til følge.

Jeg fikk beskjed om at saken nå var henlagt «på bakgrunn av bevisets stilling». I tillegg ble jeg oppringt av en politijurist som forsøkte å få meg til å avslutte saken. Jeg påklaget avgjørelsen, men fikk beskjed om at klagen måtte sendes til Statsadvokaten (Agder Statsadvokatembeter). Her ble igjen saken avvist på bakgrunn av bevisets stilling. I tillegg var svaret «at det ikke kan bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil at ....» Saken ble videre påklaget til Riksadvokaten, men etter hva jeg forstår nådde ikke saken dit, men ble nok en gang avvist.

Hvorfor lage så mye styr for saken «Stjal noen kniver og en mobiltelefon fra 2000-tallet»? Noen kniver og en mobiltelefon fra 2000-tallet var en veldig liten del av et stort antall gjenstander og verdisaker som til sammen utgjorde en forsikringssum på cirka 100.000 kroner, men som reelt hadde en langt større verdi. Dette i tillegg til personlige gjenstander som ikke er mulig å sette en pris på, men som har stor betydning og utgjør et stort tap.

Det aller verste har likevel vært den utryggheten dette har skapt i ettertid. Innbruddet skjedde midt på lyse dagen, og hva som hadde skjedd dersom vi var hjemme, vil jeg helst ikke tenke på.

Det er lett å kritisere politiet i slike tilfeller og jeg mener det er høyest berettiget. En annen sak er politikken bak, «begrensede resurser og stramme prioriteringer». Vinningsforbrytelser og grovt tyveri skal tydeligvis nedprioriteres og henlegges snarest mulig «på bakgrunn av bevisets stilling», for deretter å kunne bruke ressursene på blant annet grove voldsforbrytelser som er et økende samfunnsproblem. Det høres jo riktig og fornuftig ut.

Den ene som i dette tilfellet ble tatt for biltyveri og grovt tyveri ble idømt syv dagers samfunnsstraff. Den andre skal tydeligvis gå fri. Ikke særlig avskrekkende spør du meg. Slike straffer kan jo også gi god og sikker rekruttering til videre, og kanskje grovere kriminalitet, slik at prioriteringene kan forsvares.

Bjarne Skogsfjord