Jens Vetland er død, 85 år gammel. Bare få måneder etter at hans kjære Solveig forlot ham og alle sine venner, sovnet også Jens inn. Det er mye av kjærlighetens symbolikk i dette, at de holdt følge hele den lange veien. De var uadskillelige.

Jens var en pressemann av godt gammelt merke, som også maktet å følge med og være oppdatert til det siste. Få, om noen, kjente norsk politikk fra 50-tallet og helt opp til siste valg bedre enn ham. Han «oppdaget» talentet til bonden og emissæren fra Holum i den tiden han var journalist i Lindesnes, og senere fulgte han Bent Røiseland tettere enn noen. Så var det da også han som måtte skrive memoarene med den meget treffende tittelen «Den beste statsministeren vi aldri fikk».

Jens vokste opp på Lista, og han fikk sin første journalistjobb i venstreavisen Vest-Agder. Han knyttet sterke bånd til Farsund og Lista, og få kjente våre store kunstnere bedre enn han. Stadig dukket han opp når noe stort foregikk på kulturfronten her vest. For ikke å snakke om når store politiske slag sto.

Senere gikk veien til Mandal og Lindesnes. I Farsund hadde han knyttet god kontakt med redaktør Einar Holmer Hoven i Farsunds avis, som jo opprinnelig var fra Mandal. Da Jens så kom til Mandal, ble han en like stor beundrer av en annen markant pressemann, Viktor Nygaard i Lindesnes. Da Jens etter noen år meldte overgang til Fædrelandsvennens mandalskontor, falt det nok noen krasse kommentarer fra Nygaard, men det rokket ikke med den gjensidige faglige og menneskelige respekt de hadde for hverandre.

Jens fortsatte sin løpebane ved hovedbølet til Fædrelandsvennen i Kristiansand og påkalte straks oppmerksomheten til en annen storhet i den sørlandske presseverden, Johannes Seland. Etter hvert ble da også politisk journalistikk og kommentarskriving hans hovedanliggende, og da Seland trakk seg tilbake i 1979, var det helt naturlig at Jens Vetland overtok som viderefører av avisens politiske og ideologiske linje. Han delte funksjonen som sjefredaktør med Egil Remi Jensen. Avismakeren Remi og det politiske mennesket Jens utfylte hverandre og styrte sammen i de gylne 80— og 90-årene.

Jens var et eiegodt menneske. Vennlig og respektfullt delte han sin kunnskap med alle kolleger som traff på ham. Vi er mange som har sittet ved føttene til denne mesteren i politisk journalistikk og sugd inn kunnskap og innsikt. Han øste av sitt overflodshorn i form av spennende selvopplevde historier fra et langt liv på utallige politiske landsmøter og fra alt han hadde tilegnet seg av kunnskap om norsk, dansk og tysk politikk.

Jens Vetland hadde ingen fiender, uttalte hans redaktørkollega Egil Remi Jensen da dødsbudskapet kom. Det kan alle skrive under på. Det betyr ikke at han var tannløs. Han inntok alltid klare standpunkter, saklig og nøktern, men med den snert og romslighet som preget den gode venstremannen han alltid var.

Mange fra vest til øst i fylket vil minnes ham med glede og takknemlighet, og et kobbel av eldre og kanskje også litt yngre yrkeskolleger og politikere fra det ganske land vil se tilbake på møtene med den åpne, glade og kunnskapsrike politiske journalisten og kommentatoren Jens Vetland med takknemlig glede.

Med Jens Vetland har en av de helt store lagt ned pennen for godt.

I dyp respekt

Gunvald Justnæs

Redaktør emeritus i Vårt Land, Nationen, Farsunds Avis og Lindesnes