Jeg vil bare takke for meg. Ditt syn ble utslagsgivende, din manglende innsikt ble utslagsgivende, ditt enfoldige syn på fantasifortellingen om vindmølleindustri i Lindesnes kombinert med «det grønne skiftet»- koste hva det koste ville, ble utslagsgivende. Din tillatelse til å drive gode folk fra gård og grunn, ble utslagsgivende. At du ikke ville se steinknusernes agenda, ble utslagsgivende. At du tillot total ødeleggelse av urørt natur på grunn av en fullstendig urealistisk forretningsplan for området, ble utslagsgivende. At du slett ikke ville styrke rekkefølgebestemmelsen, rettighetene til de som bor her, ble utslagsgivende. Din tillatelse til et støymareritt i Omlandsområdet for flere hundre mennesker i et utall år fremover, ble utslagsgivende.
Tungtveiende argumenter holdt ikke, protestene holdt ikke, innsigelsene holdt ikke, leserinnleggene holdt ikke, fremleggene for de politiske partigrupper holdt ikke, meningsmålingene holdt ikke, klagene holdt ikke, løpet var kjørt på forhånd. Det vet du, ikke si noe annet.
Det ble ikke tid til å lese innsigelser skikkelig. Det ble ikke tid til å tenke seg om, det ble slett ikke tid til analyse og refleksjon. Folkeviljen kunne ikke innfris. Løpet var kjørt, alt var bare formalia som måtte gjennomføres. Fjell måtte knuses. Det ble rett og slett en «krevende lokalsak».
Med dette vil jeg bare si «hasta la vista», Pedersen, du har mistet min stemme. Det enkleste hadde sikkert vært å si «ja vel da», sånn som dette var blitt, men det kan og vil jeg ikke.
Takk for nå, ordførerkandidat Pedersen. Når steinbruddet er i gang og støyen sprer seg til byen, når det blir ugreit å være ute i hagen for å grille på en smeigedag, har vi igjen noe felles. Forskjellen er at vi som bor her øst for byen får det alle dagene året rundt i mange, mange, år.
Huff, tenk at det skulle bli sånn, Pedersen.
Ståle Skuterud,
Med dette ikke medlem av Høyre