Debattinnlegg
Hvorfor er dette så viktig?
Tidligere var det en selvfølge å si du og jeg. Det betød at man hadde respekt for andre personer, at man satte andre like høyt - eller høyere enn seg selv, og oppdragelse og synet på andre menneskers eksistens var viktig. Av høflighetshensyn betydde det at man ikke satte seg over andre mennesker.
Vi har i de senere generasjoner opplevd en vesentlig forandring på menneskesynet. Med økonomisk fremgang har egoismen økt, og jeg-et har vunnet frem og overtatt oppfatningen av egen og andres verdi. Fra å være vår nestes likemann har vi utviklet en nasjonal egoisme som er ødeleggende. Først meg selv, og så meg selv, så får resten ta det som blir igjen.
Det skrives daglig om unge mennesker som har traumer på grunn av sitt utseende, man kjører kroppen full av botox eller andre remedier, slankekurer som skal få en til å likne på et eller annet idol, mobbing via forskjellige medier, som kan ødelegge den beste personlighet. I det hele er det mange som tror at man øker sin popularitet ved å rakke ned på og hetse andre.
Men vit dette: ingen er som deg! Du er god nok og helt spesiell. Vis at du har tro på deg selv og din fremtid. Det er ingen fremtid i et liv med uføretrygd. Snu om og se fremover.
Dagens mantra er: du og jeg, sammen får vi det til!
Jan Bævre