Debattinnlegg
Det var hyggelig at rådmannen fant tid til å kommentere mitt innlegg om prosjektet som planlegges ved Orelunden. Med fare for at debatten ender i pirk vil jeg likevel få gi et tilsvar. I overskriften tillegger han meg indirekte en konklusjon jeg ikke har gitt uttrykk for. Min bekymring gjaldt ikke at det skal bygges noe ved Orelunden, men størrelsen, kostnadskonsekvensen og gjennomføringsprosessen.
Jeg sa ikke, som rådmannen hevder, at det planlegges et helseprosjekt til 1,2 – 1,4 milliarder. Jeg sa derimot at det foreligger planer for et prosjekt til én milliard. Det bekrefter rådmannen: 967 millioner er for meg det samme som én milliard. Så sa jeg at det snakkes om et prosjekt til 1,2 – 1,4 milliarder. Det stemmer også, det er bare å ta seg en tur på byen. Min «nøkkeltallberegning» av FDV-kostnadene tok utgangspunkt i én milliard.
Når det gjelder anbudsprosessen så var det overraskende, men også litt spennende at kommunen har valgt en samspillsentreprise. Nå er det å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger normalt ikke noe hokus pokus, så kompleksiteten bør ikke overdramatiseres. Men med tanke på nettopp FDV-kostnader så kan man muligens i dette tilfellet oppnå en bygningsteknisk og driftsmessig optimalisering gjennom en samspillsfase. Denne entrepriseformen er meget krevende og setter store krav til kommunen som profesjonell byggherre. Om prosjektet ender opp på rundt én milliard så ville staten som byggherre ha valgt to kvalitetssikringsfaser ved hjelp av uavhengige eksperter, på konseptstadiet og etter forprosjekt. Jeg regner med at kommunen har vurdert det også her. Det som kan være skummelt i dette konseptet er at kommunen må dele på kostnadsrisikoen, om det da ikke skal ende opp som en totalentreprise.
Rådmannens narrative del i hans innlegg forundrer meg litt. Selv om det er kortfattet så hadde jeg forventet litt mindre retorikk. Dette har vi hørt før fra politisk hold. Jeg hadde forventet faktabasert informasjon om hva man kan spare av eksisterende utgifter opp mot de forventede nye utgiftene, slik jeg nevnte i mitt innlegg. Hvor ligger det økonomiske skjæringspunktet mellom eksisterende og nytt? Det er jo et nøkkelspørsmål her, eller «elefanten i rommet» som det ofte sies, da det er det som bestemmer balansevalget og størrelsesforholdet mellom nåværende eldreomsorg og revidert løsning. Dette er hva man er opptatt av når jeg treffer folk på byen. Jeg har snakket med politikere som mener at dette fortsatt er uavklart. Om det ikke stemmer ser jeg frem til en omsorgsfaglig, fysisk og økonomisk avklaring i avisen. Det ville gitt prosjektet en mer folkelig støtte.
Oddwin Skaiaa