Det å bevare

Leserinnlegg

Takk til Mandal Historielag som tok oss, med veteranbuss fra 1960, tilbake i tid - til et gammelt skolehus i Vigmostad. Takket være rektor Jorunn Eielsen Braadland og andre i bygda, som skjønner verdien «å ta vare på», var vi i ei gammel skolestue som Lindesnes historielag pietetsfullt har gjenskapt. Og takket være rektor fikk vi et innblikk i skolen fra omgangsskolen med ryggkassen til læreren og elevenes tavle (den tids «nettbrett», formulerte Braadland seg) - og griffel og harelabben til å stryke over med. Kanskje derav uttrykket «å stryke over med en harelabb?», mente rektor.

Det ble et par gode timer i det gamle skolehuset, som vakte minner fra egen landsens skolegang. Og det ble en noe annerledes busstur enn dagens. Og historielagets «medlemsutflukt» gav - i alle fall meg - noe å tenke på: Mandal by burde se til bygda og bevare. Ikke for enhver pris rive ned og bygge nytt. For sant å si minner noen av de moderne leilighetene om de gamle oppbevaringsboksene en fant i rutebilstasjonene fra 60-tallet.

Gulla Lind