Kulturskolerektoren, vår gode og svært avholdte kollega, mor til tre og bestemor til syv. Smilende, spreke og entusiastiske Haldis.
Haldis ble født som eldst i en søskenflokk på fem i Vik i Sogn og vokste opp på gården Øvre Hove. Hun utdannet seg til slutt som lærer, og fullførte lærerstudiene i Kristiansand. Haldis flyttet til Marnardal og Høyevannet, giftet seg og ble etter hvert mor til tre flotte barn.
Barna ble voksne og flyttet ut, men Haldis valgte å bli boende i sitt romslige og rause hjem omgitt av en stor og vakker hage og med den nydelige utsikten over Høyevannet. «Eg køyre jo bil», sa Haldis, så det var ikke noe problem å ha litt avstand til jobb. Og bil kjørte hun, blant annet flere ganger årlig over fjellet til Sogn og Vik for å besøke familien og især sin mor, som nå, snart 92 år gammel har mistet en kjær datter.
Haldis var i alle år svært aktiv i kulturlivet i Marnardal kommune. Bondekvinnelaget, Mållaget, Kom og Dans-miljøet, 4H, bunadssøm, lefsebaking, litteraturkvelder og enda mye mer. Hun fortalte, ikke så lite stolt, om da hun i møte med sørlandsk pietisme, og til tross for betydelig motstand, innførte dans i skolen. «Klart de må lera å dansa, så det berre gjere mi», sa Haldis. Og sånn ble det.
Likeledes hadde hun gleden av å arrangere bokbad med Vigdis Hjort i Marna Aula, hvor det for første gang skulle serveres vin på et bibliotekarrangement. «Ei gong må vere den fyrste», sa Haldis. Og sånn ble det. Haldis gikk foran, uredd, tøff og vanskelig å stoppe og alltid i følge med det vakre sognamålet sitt. Haldis’ jobb var i skolen, men i stadig større grad med fokus på kulturområdet.
Men først og fremst husker vi Haldis som den varme, inkluderende og sprudlende lederen. Da tre kulturskoler skulle bli til én, ble hun utfordret til å ta jobben. Hun var en stund i tvil, men tvilte seg fram til et «ja».
Allerede et halvt år før den nye kommunen så dagens lys, ble de tre kulturskolemiljøene slått sammen. Etter hvert fikk mer enn 20 lærere sin arbeidsplass under Haldis sine vinger – vinger som var beskyttende og omsorgsfulle, men som også kunne brukes til å dytte kolleger fremover. «Ta sjansen», «dette ska’ mi greia», «klart mi får det te’», var rektors refreng.
«Hun er som en mor for oss», sa en av lærerne forleden dag. Haldis så alle, hun sørget for å ha kontor både på Buen, på Vigeland og på Øyslebø – for nettopp å være nær sine kolleger når de hadde undervisningsdagene der, men også for å fortelle oss andre at vi skal holde liv i lokalmiljøene og ikke bare byen. En bedre ambassadør for Marnardal skulle du lete lenge etter.
Kulturskolen vokste voldsomt under Haldis’ ledelse; elevflokken rundet etter hvert 400 elever – og ble derfor Agders tredje største, bare forbigått av Kristiansand og Arendal. Det er imponerende!
Haldis hadde gjennomgått en krevende kreftbehandling siden i fjor høst; den taklet hun overbevisende bra, derfor trappet hun ned på sykemeldingsgraden og opp på jobbinnsatsen i den jobben hun elsket så høyt. Fem dager før hun døde, bare 66 år gammel, ble hun brått mye dårligere og søndag kveld sovnet Haldis inn på sykehuset, med sine nærmeste rundt seg.
Takk for din utrettelige innsats for kulturen og kulturskolen, kjære Haldis. Tomrommet etter deg blir vanskelig å fylle. Vi savner deg og lyser fred over ditt smilende og gode minne.
På vegne av kollegene i kulturskolen og kulturenheten i Lindesnes kommune,
Alfred Solgaard
kultursjef