På Vigeland har det vært noe godt å se oppi alt det forferdelige denne uken. Flere hundre frivillige som er tilknyttet hjelpeorganisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Roverspeiderne eller Norske redningshunder, har stilt opp og bidratt i leteaksjonen på Heddan. Slik de har bidratt i flere redningsaksjoner tidligere. De har søkt natt og dag etter Torjus Seland (7) og har gjort det de kunne for å hjelpe. Samfunnet vårt er helt avhengig av at frivillige er med i organisasjoner som trener på å finne savnede og utøve førstehjelp. De som stiller godt skodd og med refleksvest på kort tid. De som gang på gang ofrer egentid for å være med på noe som kan utgjøre en stor forskjell for medmennesker.
I tillegg til de organiserte frivillige, var det flere uorganiserte som raskt ville hjelpe med å lete etter den savnede gutten. Det som skjedde på parkeringsplassen på Livold mandag morgen og fram til tirsdag ettermiddag, kommer ikke til å gå i glemmeboken. Bil på bil med godt kledde folk kom kjørende, og etter hvert var det ikke plass til flere biler. Da begynte grøftekantene rundt å fylles. Tirsdag ettermiddag var det parkerte biler langs veikanten i et strekk på flere kilometer.
Fabrikksjefen på hjørnesteinsbedriften sendte e-post til alle ansatte om at folk som kunne hjelpe, burde gjøre det. Flere butikker på Vigeland stengte dørene for at ansatte kunne bidra. Tirsdag ettermiddag var en barnehage klar til å holde åpent ekstra lenge, slik at foreldre kunne delta i søket. Lokalbefolkningen har vist et engasjement, en stå på-vilje og en medmenneskelighet som er vanskelig å beskrive.
Så skjedde det fryktelige som ikke skulle skje. Tirsdag kveld ble det derfor holdt åpent hus flere steder i Lindesnes og Lyngdal, hvor gutten bodde. Valle kirke åpnet også dørene for å ta imot de som trengte det. Mange vil preges av dette i lang tid, og derfor er det viktig at omtanken som ble vist under søket, også vises fremover. Vi trenger hverandre.