Dagsrevyen viste nylig noen forstemmende bilder fra norske grisefjøs. Igjen. Denne gangen var det imidlertid ikke dyrevernere som hadde vært ute og snikfotografert. Bildene var hentet fra Mattilsynets kontrollrunde på 582 gårder. Over halvparten av besøkene resulterte i anmerkninger for regelbrudd. Nå er ikke alle brudd like alvorlige, verken i landbruket eller i andre næringer. Regler er til for å følges, men det som eksempelvis dreier seg om slurv i skjemaveldet, lar seg enkelt rette opp, får man tro. Men mange av de 356 uregelmessighetene var av langt verre art og gjaldt dyr med åpenbare lidelser. Kontrollen resulterte i 115 hastevedtak og 25 umiddelbare avlivninger.

Det vil si at i hvert fjerde tilfelle ble det notert manglende oppfølging av syke og skadede dyr. Som enhver svineprodusent vet, er griser fra naturens side skapt til å rote i bakken og skal derfor ha strø og såkalt rotemateriale som underlag i bingen. En av tre svinebønder oppfylte ikke en gang dette elementære kravet. Reaksjonene på tilsynsrapporten følger i kjente spor. Bondeorganisasjonene fastslår at regelbrudd ikke har noen plass i næringen, men bedyrer at det arbeides med saken – og at «rapporten gir et godt grunnlag for forbedring».

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) lover tiltak både på kort og lang sikt, påpeker at næringen selv har tatt tak, at Mattilsynet er styrket og varsler en dyrevernmelding fra regjeringen neste år. Én ting bør enhver aktør i bransjen nå ha klart for seg: tiden for å syte over medieoppslag om enkelttilfeller som stempler en hel næring, er forbi. Og vanskjøtsel som kan knyttes til personlige tragedier, utgjør bare en minimal del av bildet.

Det «uanmeldte besøket» på gårdene var ikke mer uanmeldt enn at Mattilsynet hadde annonsert at rundt 600 svineprodusenter skulle besøkes, det vil si mer enn 25 prosent av hele næringen. Når så mange likevel ikke hadde funnet grunn til å få ting på stell, dreier det seg om en strukturell svikt – som også rammer omdømmet til alle som driver forsvarlig. Det påvirker i siste runde forbrukere som tilbys produkter med norsk flagg som kvalitetsstempel. Ansvaret ligger hos den enkelte bonde. Myndighetenes ansvar er å luke ut dem som ikke tar ansvar.

Når så mange ikke har fått ting på stell, dreier det seg om en strukturell svikt – som også rammer omdømmet til alle som driver forsvarlig