Så er dagen her. Nå kan både nysgjerrigheten og misunnelsen dyrkes. I dag kan alle se listene over hvem som har tjent mest og hvem som har størst formue. Flere tar hvert år til orde for at denne typen «klikkjournalistikk» burde seriøse medier holde seg for gode for. Hadde pressen gjort det, hadde vi imidlertid forsømt samfunnsansvaret vårt og det kunne fort fått uheldige konsekvenser.

Det er lang tradisjon for at norske medier lager journalistikk på skattelistene. Offentliggjøringen viser hvilke yrkesgrupper som tjener mest, og hvordan inntektsfordelingen er når det gjelder kjønn, alder og geografi. Det er de rikeste, og ikke de 100 med dårligst råd, det blir skrevet om. Det skyldes at penger og makt ofte går hånd i hånd. Det er pressens jobb å være vaktbikkje, kikke makthaverne i kortene og gi innbyggerne innsyn. Å vise hvordan kommunestyrerepresentanter, som representerer folket, gjør det inntektsmessig og om de har store formuer er også et poeng. Tjener de likt som flertallet av innbyggerne, eller er de fleste politikerne en del av det øvre samfunnssjiktet? En liste over hva de kommunale lederne tjener, kan brukes av andre kommunalt ansatte til å se om deres lønnsutvikling er i takt med toppenes.

Offentliggjøring av skattelistene fører til større transparens, fordi de viser om forskjellene i samfunnet øker eller minker. Listene gir oss et bedre faktagrunnlag og utgangspunkt for å diskutere velferdssamfunnet, skattesatser og delta i samfunnsdebatten. Med det sagt må vi i Lindesnes avis presisere at listene kan inneholde feil. De kan til tider også være direkte misvisende. Det er blant annet fordi det er nettoinntekten som vises i skattelistene, og den viser lønnsinntekt og kapitalinntekter minus alle fradrag. Det kan hende at noen har glemt å melde inn alle fradragene sine. Tallene stemmer heller ikke hvis en person har deler av inntekten sin fra pensjon. Og som i de fleste systemer er det innimellom noen som er oppført med helt gale tall.

Den siste tiden har flere egoister valgt å flytte til Sveits for å unngå skatten de er pålagt i Norge. I år står de likevel i listene for siste gang. Toppene er de som gir mest tilbake til fellesskapet, og her i Lindesnes sørger flere av dem for at vi har mange gode og lokale arbeidsplasser. La oss håpe de som står oppført her lar skatteparadisene være, og at vi ser dem i listene neste år også.