Hver femte nordmann hadde i fjor ikke råd til en stor uforutsett utgift, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil si at rundt 900.000 nordmenn var nødt til å ta opp ekstra lån, eller selge eiendeler de egentlig ikke vil selge, hvis de fikk en regning på 20.000 kroner. Før jul var dyrere strøm en av årsakene til at flere slet, men også økte renter og høyere drivstoffpriser gjorde store innhugg i folks lommebok.

Nå er det varmere ute og behovet for oppvarming mindre. Samtidig har rentene fortsatt å øke i 2023. I høst, og spesielt rundt jul, var det mange som tok bladet fra munnen og snakket om den norske fattigdommen. Flere historier gjorde sterke inntrykk, og mange som hadde noe til overs, hjalp til. Det ble kjøpt inn julegaver til fremmede, delt ut julekurver med mye mat, og givergleden til veldedige formål var stor. Nå er det derimot mindre snakk om den norske fattigdommen.

Samtidig som mange også har en grei økonomi, kan det bli flere som på sikt kan få det tøffere. Torsdag kom SSB med tall som viser at folk ikke er like ivrige etter å skaffe seg hytte som under og rett etter pandemien. Hyttesalget har dalt i hele landet, og Agder har den største nedgangen med 35 prosent. Igjen oppgis høyere renter som en av hovedårsakene til at folk sitter mer på gjerdet. Det må nevnes at det har vært kunstig mange hyttesalg de siste årene, og da kan statistikk se verre ut enn den egentlig er. Det er samtidig slik at det for få dager siden ble det kjent at både Konsmo Hus og Marnar Bruk har sett seg nødt til å permittere ansatte på grunn av færre oppdrag. Det kan være at flere innen byggebransjen etter hvert må gjøre det samme.

Det at mange har fått et mer «edruelig» levesett det siste året, kan på mange måter være bra. Men at vi samtidig har en stor norsk fattigdomsbølge, og at flere på sikt kan bli permittert, bør gjøre noe med oss alle. Vi bør igjen finne fram rausheten vi viste før jul. Det er ikke bare i desember medmennesker trenger oss.

Vi bør igjen finne fram rausheten vi viste før jul.