Leder
Det er tøffe tider for mange som jobber i Lindesnes kommune. De grepene som ble bestemt av kommunestyret før jul får de ansatte nå merke på kroppen. Det måtte gjøres store kutt for å få bort overforbruket i Lindesnes, men flere enhetsledere opplever nå tilpasningene de må gjøre som så tøffe og uoverkommelige at det ikke er sunt.
På torsdagens formannskapsmøte kom Janne Fardal Kristoffersen (H) med et sterkt innlegg. Den tidligere Lindesnes-ordføreren fortalte at mange ansatte i omsorgssektoren er så slitne at de griner på jobb og føler seg utilstrekkelige. Hun er sterkt bekymret for de ansatte som har fortalt at det er helt forferdelig å jobbe i Lindesnes kommune nå. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Kristin Vinsjevik, fulgte like etter opp med at det er veldig, veldig vanskelige tider. «Vi må stikke fingeren i jorda og tenke at vi kan ikke redusere et kommunebudsjett med mange millioner uten at det merkes», før hun avsluttet med at hun har vondt i magen hver dag på grunn av det kommunen holder på med.
I 2023 har Lindesnes avis skrevet flere artikler om hvordan det nå er på skolene her. Enhetslederne på skolene har fortalt hvordan de gjennomfører tilpasningene til budsjettet, og både skolesjefen og lederen for Utdanningsforbundet lokalt har fortalt om frustrerte lærere. Det gjør inntrykk når vi får vite at elevene ikke får lage vanlige ting i kunst og håndverk som de kan ta med seg hjem og vise stolt fram, og når elevene mister skoleturer til Eikerapen. I dagens avis står også flere lærere fram og forteller at de føler seg utilstrekkelige.
I avisen har ordfører Even Tronstad Sagebakken (Ap) sitt meningsinnlegg om skolens håndtering av kuttene nylig stått på trykk, og dette innlegget ble også diskutert i gårsdagens formannskapsmøte. Ordføreren påpekte, helt korrekt, at det er en stor utfordring at kommunen ennå ikke har en overordnet strategi for skolene på plass. Hvordan er egentlig det mulig? At ordføreren videre i møtet engasjerte seg sterkt i at noen enhetsledere kanskje nå kutter frukten i skolen for å få hjulene til å gå rundt, og at det er uhørt med tanke på at frukten er politisk forankret, må være provoserende for enhetslederne. De fleste er enige om at det er fint å få en banan eller et eple, men rammene flere enhetsledere nå skal jobbe innenfor krever tøffe tak. Og strategien å lede etter er altså ikke på plass flere år etter kommunesammenslåingen. Enhetslederne kan neppe oppleve det som særlig tillitsfullt at det stilles store spørsmål ved deres måte å håndtere den vanskelige jobben på.