Universelt ansvar

Denne uken ble det klart at den lange kampen for å sikre en universell utforming og sikre alles adgang til Krigsseilermonumentet endelig er over. Initiativet til å lage rampe slik at alle kan komme nær nok til å lese navnene og kunne gå rundt monumentet kom fra uventet hold. I hvert fall delvis. Den unge politikeren Torrey Vatne tok ansvar og fikk med litt hjelp av lokalt næringsliv til det kommunen verken ville eller kunne.

Frp har kjørt saken om Krigsseilermonumentet tungt. Det er ikke lang tid siden Alf Erik Andersen og Frp forsøkte å få kommunestyret med på å sette av en halv million til formålet. Den gang ble forslaget stanset av rødgrønn motstand som ville utsette til neste år og satte av 30.000 til planlegging. Om de pengene har blitt planlagt for eller ikke er ukjent, men det kostet sannsynligvis ikke Vatne mange kronene å finne fram nok lyst og vilje til å få problemet unna.

Spleiselaget bestående av parti og næringsliv som i løpet av kort tid vil ha sikret alles adgang til monumentet fortjener honnør. Verre er det med kommunen og alle andre som har vært passive i denne saken. Krigsseilere er det svært få av igjen og det har vært nærmest hånlig at den lange kampen om det skulle bli monument i byen og påfølgende dragkamp om plassering, skal krones med at de gjenlevende krigsseilerne fikk et monument de kun fikk nyte på avstand.

Krigsseilermonumentet har på kort tid blitt et godt besøkt lokalt landemerke. At det skal være et monument over de få, men til glede for alle, har vært en selvfølgelighet med unntak. At kommunen har latt gleden ved monumentet bli falmet av en trappekant er smått utrolig med dagens krav til universell utforming. Samtidig som tilgangen bringer glede til alle, burde det smake litt emment for kommunen at problemet lot seg løse av ungdommelig initiativ på impuls.

Les hele saken med abonnement