Én stemmes overvekt

Plakater. Sanger. Slagord framført i flokk. Engasjementet utenfor rådhuset i forkant av at Sodevika-saken skulle behandles i kommunestyremøtet, var stort. Åshild Schmidt i Høyre så ut på menneskene i Borggården før møtet og sa: Dette er spesielt i Mandal. Jeg har ikke opplevd noe sånt før.

Så ble klokken fem og møtet med full tilhørerbenk og pressebenk startet. Først ut var habilitetsspørsmålet. De som var vurdert inhabile før saken om Sodevika kom opp, fikk ikke, tross innsigelser fra John Kittelskad i KrF, følge av noen nye. Dermed var de 39 kommunestyrerepresentantene som møtte klare til å behandle Sodevika-saken.

Det hele startet, og Randi Fredriksen i Venstre var først ut på talerstolen. Så kom den ene etter den andre opp. Debatten var lang, og med unntak av noen sleivspark som raskt ble slått ned på, var tonen mellom politikerne ganske god. Det ble holdt slampoesi fra talerstolen. Noen politikeres stemmer bristet. Det hele var spesielt, og spenningen var til å ta og føle på. Etter noen timer sa Unn Liestøl Larsen i Venstre at dette er et verdivalg, og at politikerne trolig kunne stått her i dagevis uten å bli enige om hva som er viktig og ikke viktig. Det har hun nok helt rett i.

Avstemningen kom like over klokken halv åtte. 19 ville bevare Sodevika. 20 ville ha sjørettet næring. Én stemmes overvekt. Knappest mulig margin, og saken var avgjort. Så ble noen av de 19 med på det neste kompromisset om å bevare deler av området, som Homsvika, men sprenge over 100 dekar. Et betydelig naturområde.

I ettertid vil noen sikkert styrke narrativet om et solid flertall for planen som ble vedtatt, altså at det var 22–17 som stemte for kompromisset, men for innbyggerne i Homsvika var det altså én stemme som avgjorde at de skal leve midt mellom to store industriområder fremover. Én stemme.

Saken er altså avgjort, men naboklager skal behandles. Områder som ikke skal sprenges ifølge kompromisset er heller ikke LNF-områder i dag, og det vil det også komme sak om etter hvert. Det har skjedd overraskende vendinger i saken tidligere. Derfor er det neimen ikke godt å si hvordan det hele blir fremover, og hva som skjer når. Det største spørsmålet er likevel hvordan det blir å bo i nærheten av Sodevika, eller være på hyttene i området de neste fem til ti årene. Klemmen Robin Narum ga til sin søster Martine Kjerulf Narum i Borggården torsdag kveld, sier noe om hvilken påkjenning saken har vært og blir videre for de direkte berørte.