Farefylt avhengighet

Forsvarsutgiftene økes betydelig. Også bevilgningene til flyktninger fra, og militærbistand til, Ukraina gjør store utslag i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Går vi to år tilbake i tid, kan disse budsjettpostene stå som eksempel på uforutsette utgifter – som Norge har kunnet dekke inn uten større politisk strid eller budsjettmessig hodepine. Mer strid vil det stå i spørsmålet om hvorvidt budsjettforslaget møter den dyrtiden som en økende andel av befolkningen sliter med. Budsjettpartneren SV melder umiddelbart, og forutsigbart, at «det må sterkere lut til» og varsler harde forhandlinger utover høsten. Mange vil nok si seg enig i at blant annet priskuttet i barnehagen og økt bostøtte ikke er tilstrekkelig.

Men bakom spøker risikoen for ytterligere renteøkninger. Regjeringens opplegg vil i seg selv neppe øke presset på renten, ut over det presset – eller: den uvissheten – som allerede gjør seg gjeldende. For øvrig anslår/håper regjeringen på en fortsatt merkbar nedgang i inflasjonen og bare en svak økning i de lave ledighetstallene. I sum går norsk økonomi inn for en myk landing, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han fremla budsjettforslaget for Stortinget fredag.

Hvor mye som sluses inn i statsbudsjettet fra Oljefondet har i mange år vært en viktig målestokk på forsvarlig pengebruk. I 2024-opplegget ligger uttaket igjen under den vedtatte grensen på 3 prosent av fondskapitalen. Med grensen i behold kunne regjeringen ha brukt 45 milliarder ekstra, noe som uansett ville ha vært uansvarlig. Men i budsjettkampens allerede påbegynte hete: De 410 milliarder «oljekronene» som foreslås, utgjør nå en femtedel av statens utgifter – mot en tjuendedel i 2009.

Brøkene viser utilslørt hvordan oljeavhengigheten tiltar. Dette er en farefylt ferd. Ikke først og fremst fordi 15.000 milliarder på bok er et tall som svinger. Men fordi fossilrelatert virksomhet flater ut i det grønne skiftet, og inntektene fra sokkelen ikke lenger vil vokse i takt med tilvant bruk på statsbudsjettet. «Bærekraft» er et innarbeidet begrep i debatten om olje og klima. Bærekraft må i langt større grad prege ord og handling også når det gjelder oljepengebruk – for å unngå harde landinger.