Leder
Norges langsiktige bistand til Ukraina begynner å finne sin form. Den hjelpepakken statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum lanserte i Stortinget mandag inneholder 15 milliarder kroner årlig de neste fem årene, likt fordelt til militære og sivile formål. Pakken virker som et godt utgangspunkt for en helt nødvendig andel av en samlet vestlig innsats, og mye tyder dessverre på at det kan bli nødvendig å utvide tidsrammen. Behovene øker dag for dag når det gjelder støtte til å gjenreise bygninger og infrastruktur. Men et umiddelbart spørsmål gjelder tidspunktene for gjenoppbygging, med tanke på de nærmest kontinuerlige ødeleggelsene.
Praktisk talt hele byer er lagt i ruiner. Etter internasjonale rettsregler og normal rettsoppfatning er det Russland som skal betale krigsskadeerstatning. Men med aggressoren Putins forvrengte virkelighetsoppfatning er det neppe mye å hente eller i beste fall svært langt fram. Vesten må bevare og videreutvikle samholdet i sin støtte til Ukraina. President Zelenskyj får på sin side videreføre intern opprydning i et av de europeiske landene med størst korrupsjonsproblemer, forut for det store gjenoppbyggingsprosjektet.
Noen detaljer i Støre og Vedums skisse trenger finpussing. Å bruke oljepenger til formålet - utenfor landets grenser – er innenfor forsvarlige rammer. At pengebruken ikke vil bidra til økt inflasjon i Norge, må kvalitetssikres, ettersom dette argumentet har stort potensial for gjenbruk.
Mandagens møte med de parlamentariske lederne peker mot et tverrpolitisk flertall for den bistandspakken som er en oppfølging av regjeringspartienes budsjettforlik med SV. Det gjenstår å se hva Rødt og Frp lander på, med sin motstand mot henholdsvis militærhjelp og ekstrabistand til u-land som særlig lider under ringvirkningene av Putins brutale krigføring.
Målet må være et flertall som sikrer nødvendig forutsigbarhet for pakken også etter et eventuelt regjeringsskifte, og som samtidig markerer et samlet svar på Putins krigføring. Den norske hjelpepakken har fått navnet Nansen-programmet, 100 år etter at Frithjof Nansen ble tildelt Fredsprisen for Nansen-passet til statsløse russiske og armenske flyktninger. Arven forplikter.