Hvem vinner og hvilke partier taper i mandagens kommunevalg? Et tilgrensende spørsmål: Hvem bidrar til valgresultatet og dermed til å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet de neste fire årene? Og motsatt: Hvem – og hvor mange - vil la være å legge sin stemme i valgurnen? Valgdeltakelse utgjør noe av kjernen i folkestyret, heter det i en stortingsmelding om lokaldemokratiet. Samtlige partier sluttet seg til konklusjonen. For meldingen rommet solide begrunnelser for høy valgdeltagelse og at «velgergrupper i alle lag av befolkningen bør delta i størst mulig grad». Formuleringen kan lyde som en selvfølgelighet. Men snarere er det snakk om en målsetting hvor det er et godt stykke igjen til målet.
At valgdeltakelse øker med alderen, er et kjent fenomen. Ved forrige lokalvalg møtte rundt 79 prosent i aldersgruppen 67 til 79 år opp i stemmelokalet, mot 58 prosent av førstegangvelgerne. Statistikken viser imidlertid ingen jevn økning. Gruppen 20-24 år falt ned til 47 prosent, og heller ikke de videre alderstrinnene opp til 44 år nådde samme nivå som 18-19 - åringene. Valgforskere så vel som partistrateger har fattet økt interesse for andregangsvelgerne, i litt utvidet betydning.
Å velge sofaen – eller treningsstudio eller gaming – i stedet for valglokalet er også blant våre demokratiske rettigheter. Stemmeplikt er noe som hører hjemme under autoritære regimer. Det er imidlertid lite som tyder på at en reell mistillit til kommunestyre og fylkesting er mer utbredt blant andregangsvelgerne enn hos andre. Strategier og tiltak for å få flere frem til urnene, handler nok mest om bevisstgjøring. Og minst to grupper påkaller særlig oppmerksomhet.
Personer med innvandrerbakgrunn ligger godt under snittet i valgdeltakelse. Men totalt sett dropper unge menn valget i langt større grad enn jevnaldrende kvinner, et fenomen valgforskere kjenner igjen fra frafall i skolen og utenforskap i samfunnet. Unge menn er også underrepresentert i de politiske partiene, og i styrer, råd og utvalg. 2019-valget ga en markant økning i valgdeltagelsen fra 2015, en kurve som forhåpentlig blir videreført på mandag. Men et levende folkestyre krever økt innsats for slagordet om at «din stemme teller» - i alle deler av folket.