Havvind i motvind

Påmeldingsfristen for å bli med i konkurransen om å bygge ut Norges første store havvindpark utløp onsdag, og «sterke søkere» var et gjennomgangsord i presentasjonen til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Og visst kreves det høy teknologisk kompetanse og økonomiske muskler for å gi seg i kast med Sørlige Nordsjø II. Ingen prosjekter er plottet inn lenger til havs. Den bunnfaste installasjonen skal stå på 60 meters dyp, helt ned mot grensen til Danmark. Vyene er store, for et betydelig tilskudd til den norske energiforsyningen, til den store omstillingen til klimavennlig industri og til arbeidsplasser underveis. Spørsmålet er bare hvor mange av de sju søkerne som fortsatt står på Aaslands liste i februar, når auksjonen skal finne sted.

For her feier dyrtiden som en stormvind over kalkylene. Rentehopp, prisøkning på materialer og problemer i leveranselinjene kan vise seg å ha blåst ifra regjeringens havvindsubsidier, som i utgangspunktet virket romslige nok. Blant aktørene som har trukket seg fra søknadsprosessen er både Hydro, svenske Vattenfall og danske Ørsted med Hafslund og Fred. Olsen Seawind på laget.

Ikke for å svartmale, men Aasland har utvilsomt fått med seg at en tilsvarende auksjon på britisk sokkel endte opp uten en eneste søker tidligere i høst. I hjemlige farvann har Equinor satt det store Trollvind-prosjektet på vent. Dette er kort sagt ikke enkelttilfeller, men en tydelig trend i usikre tider. Regjeringen har satt «minst seks» som grense for å gjennomføre konkurransen om Sørlige Nordsjø II. Analytikere anser fem eller fire som sannsynlig, og utelukker heller ikke null. Da må Aasland belage seg på en tur tilbake til Stortinget.

Én mulighet er jo å øke subsidierammen utover de 23 milliardene som Stortinget godkjente i vår. En annen er å se nærmere på spørsmålet om hvem som skal ta regningen for nett-tilførselen. Eller se en gang til på muligheten for en kabel som gir eksportmuligheter til utlandet, noe som virker mindre sannsynlig med Sp i regjering. Mer nærliggende kan det bli å utsette hele prosjektet, tross alle gode grunner til å komme i gang. Situasjonen kan jo bedre seg. Men å bruke ventetiden til å pøse inn flere statlige milliarder er farefylt ferd.