Mange skyldige

Den andre bølgen av korona stenger sakte ned et samfunn som stritter i mot følelsen av mars 2020. Norge trenger og tåler ikke et lockdown. Nesten hele Europa lyser rødt på smittekartet. I Norge er det store begrensninger i Oslo og Bergen, samt flere andre bysentre som har smitteoppblomstring. På Agder traff bølgen først Farsund etter at sangkoret Nordvesten hadde hatt øvelse og senere deltatt på KrFs lokale 75-årsjubileum. I Lyngdal spredte en ny runde med pandemi seg etter en dåp i den rumenske menigheten i forsamlingslokalet Betania. Supersprederne fra Lyngdal har forgreininger inn i Lindesnes kommune, som de siste dagene har kjent på den uoversiktlige frykten blant unge og gamle i både skole- og omsorgssektorene.

Myndighetene er langt bakpå i smittesporingen. Informasjonsdelingen til et kravstort publikum er også sendrektig fordi byråkratiet ikke våger å slå alarm før tester er positive. Innbyggerne er også gjenstridige, og langt fra alle tar de nødvendige forholdsregler for å forhindre smitte. Myndighetenes febrilske jakt på å unngå lockdown kombinert med innbyggernes koronatretthet er ingen god kombinasjon for å dempe smitten.

For medmennesker i lokalsamfunnet nå er det viktig ikke å lete etter skyldige. Smitten forsvinner ikke om man som i mars pekte på menn i 40-årene smittet på bar på skiferie i Alpene, eller som i dag når fremmedarbeidere, studenter og unge voksne er utpekt som syndebukker. Det er lettere å skylde på en lettere naiv stat som har brukt 150 milliarder kroner så langt i år på å dempe korona - med varierende hell. Fra Wuhan i Kina til verden for øvrig, kommer den vanligvis forventningsfulle adventstiden og julen til å bli samtidshistoriens mørkeste. Et år med alvorlig sykdom og død er ingen myk pakke under treet, men et hardt budskap om at verden er forandret.

Les hele saken med abonnement