Krig i nærområdet medfører en spesiell forpliktelse, og slik må det være i fortsettelsen.

Så kom tidspunktet da regjeringen varsler innstramming i ordningene for ukrainske flyktninger. Ett av grepene er å kutte barnetrygden for det første året, som hittil er blitt etterbetalt i én sum. Å droppe hotellstandard på innkvarteringssteder og å begrense adgangen til hjemreiser er andre punkter. Formålet er tydelig: Vi er avhengig av å få tilstrømningen fra Ukraina ned på et bærekraftig nivå, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) til Aftenposten. Siden Russlands fullskala angrep 24. februar i fjor har Norge mottatt 68.000 ukrainere. Solidariteten og den praktiske hjelpeviljen er stor i det norske samfunnet. Kommunene og frivilligheten roses med rette av sentrale myndigheter.

I by og bygd er det mange som på kort tid er skaffet bolig, barnehage- og skoleplass, helsetjenester, sluset inn i tilbudene for å kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, og som ellers har funnet seg til rette i nye omgivelser. Men fra Kommune-Norge har det lenge kommet signaler om tiltakende kapasitetsproblemer. Norge har mottatt dobbelt så mange som Sverige, til tross for at vi bare har halve folketallet. I høst har ankomsten hit til landet vært større enn til Sverige, Danmark og Finland til sammen.

For neste år har kommunene fått et anslag på 37.000. Begrensninger tvinger seg fram. Krig i nærområdet medfører en spesiell forpliktelse, og slik må det være i fortsettelsen. Men europeiske land har konvensjonsfestede forpliktelser overfor mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og naturkatastrofer også andre steder i verden. Når det gjelder Ukraina, kan det melde seg spørsmål om varierende grader av beskyttelsesbehov, juridisk sett, ulike steder i landet – dersom det blir en langvarig stillingskrig.

En antakelse går ut på at den sterke søkningen til Norge skyldes gunstigere ordninger enn i nabolandene. Parallelt forklares økende matkøer med tilstrømningen av ukrainere. Om dette er bare å si at to virkeligheter kan opptre side om side. Innstramminger må ikke føre til at køene øker ytterligere, for å si det slik. Heller er det kvalifiseringen og formidlingen til arbeidslivet som må forbedres. Men en innstrammingspakke som regjeringen skisserer bør, i realismens navn, få flertall i Stortinget.