Livet etterpå

  • Fridtjof Nygaard

Nyheten om Ari Behns død er tidenes mest leste VG-sak med nærmere tre millioner sidevisninger. Frem til første juledag var det artikkelen «Tindersvindleren» som flest hadde klikket på, men selvmordet til kunstneren, forfatteren og det assosierte medlemmet i kongefamilien rystet bevisstheten til en hel nasjon. VGs tredjeplass er artikkelen om skiskytterstjernen Halvard Hanevolds brå bortgang.

674 mennesker tok sitt eget liv i 2018. 110 mennesker mister samme år livet i trafikken. Selvmord er satt på dagsorden som følge av selvmordet til en kjær kjendis. Selv statminister Erna Solberg fant det nødvendig å spille inn den tv sendte nyttårstalen på nytt for å få med sitt budskap om selvmord. «Gi hverandre tid til å prate. Tid til å bry seg». Solberg sa også at regjeringen vil ta et initiativ for å kartlegge årsakene til selvmord. Da kan man også komme nærmere årsakene til selvmord. I etterkant av Behns død og bisettelse er føleriet fra hvermannsen dypt, og plutselig er offentligheten i stand til å diskutere et tabubelagt tema.

For 20 år siden fantes ikke alle diagnosene som satte mennesker i bås etter lidelser. Da var psykiske lidelser noe «man vokste av seg». Diagnose-samlingene og økt oppmerksomhet om psykiske lidelser har skapt en helt annen virkelighet. Norge beveger seg fra et 1/4 dels samfunn til 1/3 dels samfunn over hvem som ikke er med. Utenforskap er en lidelse og 674 mennesker led så mye at de ikke orket å lide mer. Å bry seg mer om sine medmennesker blir fort en floskel som dovner og dør av seg selv. Derfor må offentligheten presse høyt for at regjeringen følger opp og finner gode forklaringer og bedre medisiner til et samfunn der to mennesker daglig avslutter sine liv.

Les hele saken med abonnement