Fengslende fasiliteter

Agder fengsel avdeling i Mandal står ferdig, og den nybygde straffeanstalten fremstår som en moderne og bredt favnende institusjon med alle fasiliteter. Fengselet, som skal huse inntil hundre innsatte, har åpnet dørene for såvel innsatte som media. Bildene innenfra har frembrakt alt fra provokasjon til undring.

Et grunnleggende element i norsk definisjon av straff er at straffen skal oppleves som «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde». Hvorvidt det er tilfelle når de innsatte har tilgang på topp moderne goder som internett, tv, treningsmuligheter, utdanning, gratis tannlege, velferd og helse, er kimen til reaksjoner fra publikum på den rette siden av loven.

En fengselsdom med påfølgende soningstid innenfor murene er tenkt å skulle straffe den enkelte, samt sikre samfunnet mot forbryteren. I tillegg skal det ha en allmennpreventiv effekt som skremmer andre fra å velge den kriminelle løpebane. I Norge, som i de fleste andre land, har graden av suksess blitt målt i tilbakefallsprosent etter løslatelse. Det finnes utallige undersøkelser på temaet og tallene spriker i flere retninger, men at om lag 50 prosent av de løslatte blir dømt for nye forhold i de første årene etter løslatelse, er dokumentert.

Det er ikke vanskelig å trekke linjene mellom det topp moderne og ekstremt humanistiske fengselets goder over på forskjellen som våre eldste befinner seg i under deres siste år på landets sykehjem. Overskriftene har vært mange over graverende forhold våre eldste har blitt utsatt for eller levd under. Hvorfor våre eldste skal ha mindre omsorg enn samfunnets skurker, er trukket fram som spørsmål fra den blå fløyen av politikken gjennom en årrekke. Poenget er tatt og det kan være vanskelig å argumentere for hvorfor eldreomsorgen skal lide i hvert eneste budsjett. Men det ekskluderer ikke fengslene våre for å være av moderne karakter. Sammenlikner man med USA, som har flere innsatte enn noe annet land i verden, og den effekt straffesystemet har på samfunnet, er det vanskelig å forfekte at spartansk vann og brød er god samfunnsøkonomi.

Skal fengselet i Mandal klare oppdra sine innsatte til å frastå fra ny kriminalitet, er muligheten for jobb etter endt soning et springende punkt. Ingen er tjent med at den innsatte fortsetter sine ugjerninger etter at porten på Jåbekk har åpnet seg. I så måte er alle fasilitetene, samt mulighetene for utdanning og sterkere jobbmuligheter for den løslatte, en stor samfunnsgevinst. Det burde oppmuntre mer enn å provosere.

Les hele saken med abonnement