Utviklingen er alvorlig, og utredningsutvalget må søke løsninger og foreta avveininger på bred basis.

Politifolk utsettes i økende grad for trusler og vold. Tall NRK har innhentet fra Politidirektoratet viser 1665 anmeldte tilfeller i fjor, 25 prosent flere enn i 2017. Antallet hittil i år peker mot en videre økning. Tilfellene fordeler seg grovt sett i tre hovedkategorier. Det gjelder hendelser med stikkord psykiske lidelser, og det gjelder slag og spark under politiaksjoner, noe som nok dessverre gjenspeiler tendensen til lavere voldsterskel i flere miljøer. Men den tredje kategorien er ikke mindre urovekkende. Her dreier det seg om vold og trusler som har som formål å hindre etterforskning, enten i en enkeltsak eller overfor et kriminelt nettverk.

I NRK-reportasjen fortalte en kvinnelig politibetjent om ubehageligheter utenfor arbeidstid, med en baby på armen inne på et kjøpesenter. Politiet er ikke den eneste yrkesgruppen som har fått føle disse utviklingstrekkene på kroppen. Flere NAV-ansatte har måttet få beskyttelse mot truende tjenestebrukere. Enkelte dommere har hatt lignende opplevelser, likeså i kriminalomsorgen. Hets og regelrette trusler har i visse tilfeller fått politikere til å trekke seg foran høstens valg. Det er politiet som skal ta hånd om slike saker, og som er eneste sivile myndighet med lovfestet adgang til å benytte vold i nødvendig grad.

Kort sagt, en helt vital funksjon i samfunnsmaskineriet – og for å verne om demokratiet.

Tilsvarende viktig er dermed samfunnets kontroll med måten politiet løser sitt oppdrag på. Et aktuelt spørsmål i den forbindelse er om kontrollhensynet vil bli godt nok ivaretatt dersom politifolk kan opptre med kun identitetsnummer, i stedet for å sitte i rettssalen sammen med tiltalte og oppgi navn og andre personalia.

En undersøkelse fra Politiets Fellesforbund viste at nær 60 prosent av medlemmene har mottatt trusler og frykter at noe kan skje med dem selv eller familien. Over 30 prosent meldte om ubehagelige hendelser utenfor arbeidstid. Ikke til undres over at noen søker seg bort fra etterforskning i saker som gjelder tunge kriminelle miljøer – som har høy prioritet. Utviklingen er alvorlig, og utredningsutvalget må søke løsninger og foreta avveininger på bred basis. Men muligheten til anonymiserte politifolk kan bli nødvendig.