Selvmål på kunstgresset

Nok en gang har det oppstått krangel og konflikt etter legging av nytt kunstgress på Sørlandet. Denne gangen er det den tre år gamle banen på Nyplass på Vigeland som viser seg langt dårligere enn ventet. Banen, som stod ferdig i 2017, skulle skape idrettsglede for store og små fotballspillere, men allerede etter kort tid var det tegn til at ikke alt var som det skulle. Det ble tidlig oppdaget groper i dekket som samler vann når det regner.

Leverandøren av kunstgresset på Vigeland, Unisport Scandinavia, har fraskrevet seg ethvert ansvar og nekter å erstatte eller reparere banen. Både gamle og nye Lindesnes kommune har undersøkt muligheten for å ta striden inn for retten, men etter ni måneders vurderingstid og advokatregning på nesten 60.000 kroner er enden på visa at kommunen må ta utgiftene selv uten å få prøvd saken i rettssystemet. Faren for tap på eget gress er for stor og om det er gresset eller underlaget som har skylden i problemene får vi aldri vite.

Også i Kristiansand har det vært flere tilfeller av nye kunstgressbaner som ikke holder mål. I alle tilfellene ender det opp med at de lokale fotballklubbene lider og treningstilbudene blir dårligere. Det skal ikke mye fantasi for å se hva flere måneder uten fotball kan bety for unge spillere. Frafall av spillere og opphold i spillerutviklingen er noen av de mest åpenbare konsekvensene, men også tapte inntekter i forbindelse med kiosksalg og tap av medlemskontingenter er med i regnestykket.

Både i Lindesnes og i Kristiansand er det innført forbud mot de gamle granulatbanene. Nå er det kun lov å bygge baner som oppfyller miljøkravene som bruker sand eller kork til fyllmasse mellom kunstgresset. Det er vel og bra. Ingen ønsker de oppmalte bildekkene på fri ferd ut i naturen. Men det er samtidig dyrere å bygge miljøbaner og den grønne forpliktelsen må gjenspeiles i valg av kvaliteten på kunstgress.

I jungelen av ulike kunstgresstyper som finnes på markedet er det også stor forskjell på kvaliteten i det grønne underlaget. Dessverre finnes ingen standard for om gresset i det hele tatt er brukbart eller ikke, noe blant andre kristiansandsklubben Vigør smertefullt har fått oppleve. Kunstgress med for dårlig kvalitet og levetid viser seg paradoksalt nok ganske attraktive for kommuner med elendig økonomi. Som ved de fleste andre varer er det sammenheng mellom pris og kvalitet. På tross av et nobelt mål om å verne naturen har kommuner med granulatforbud samtidig malt seg inn i et hjørne. Og den billigste veiene ut viser seg ikke å være rimeligste kunstgress lagt på mangelfullt underlag.

Les hele saken med abonnement