Leder
Køen har vokst foran Frelsesarmeens matutdeling i norske byer. Det bekreftes i en fersk rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo. Rapporten gir viktig innsikt i hvilke befolkningsgrupper som fyller køen. I en del tilfeller er det NAV-medarbeidere som har sendt dem dit, og det er et funn som umiddelbart har vakt oppmerksomhet. Det kommer også fram at enkelte kommuner sender sine ansatte til matkøen for å hente mat til beboere på sykehjem og andre institusjoner. Da gires det opp i debatten om velferdsstatens evne til å håndtere en situasjon hvor livsnødvendigheter er blitt merkbart dyrere og flere sliter tungt. Hver fjerde i matkøen har tatt plass der det siste året.
Ifølge Fafo-rapporten utgjør barnefamilier mer enn halvparten av dem som får mathjelp. Rundt to tredjedeler av mottakerne er født utenfor Norge. 82 prosent totalt mottar forskjellige former for ytelser fra NAV, hovedsakelig sosialhjelp eller uførepensjon. Også alderspensjonister utgjør en ikke ubetydelig andel. De økende matkøene gjenspeiler med all tydelighet utbetalingssatser som ikke har holdt tritt med en kraftig prisvekst. I noen grad er de også et tegn på at regelverket ikke praktiseres med nødvendig skjønn og smidighet.
Men hvor «feil» er det egentlig at mange må ty til Frelsesarmeen eller andre ideelle organisasjoner for å kunne spise seg mette? Hjelpetilbudet har vært der i mange år, opprinnelig med rusavhengige som fremste målgruppe. Ideelle organisasjoner har en viktig rolle i, og utgjør en umistelig del av, velferdssamfunnet. Sosiale og humanitære organisasjoner mottar da også bevilgninger fra offentlige budsjetter. Rett forstått har Nav-sjef Hans Christian Holte et godt poeng når han betegner det offentlige og frivillige som to sider av løsningen på det aktuelle problemet.
Samtidig poengterer han at NAV vil bruke Fafo-rapporten til å jobbe bevisst for å bli bedre. Her har man utvilsomt en del å gå på. Når nordmenn ikke har råd til å spise seg mette, kan det offentlige velferdsapparatet med fordel samarbeide med ideelle instanser – men la det ikke oppstå tvil om at det offentlige har ansvaret. Bare for å ha sagt det: Det må ikke oppleves som skambelagt å søke bistand i et knipetak, ikke noe sted.