Daglig ser vi grufulle scener fra jordskjelvområdene i Syria og Tyrkia, og daglig kommer oppdaterte tall for dødsofre. Omfanget er knapt til å fatte. Men de endelige tallene for Syrias del foreligger neppe før katastrofen for lengst er ute av nyhetsbildet. Bistanden utenfra må imidlertid holdes oppe og forsterkes. Jordskjelvet må ikke føyes til rekken av verdens glemte katastrofer – slik verden på mange vis kan anklages for å ha «glemt Syria» i senere år. Det bistandsbeløpet den norske regjeringen har meldt inn, bør bare være en begynnelse. Hver enkelt av oss får også yte etter evne til hjelpeorganisasjoner som kan dokumentere at midlene kommer dit de skal.

Det sies ofte at de fattigste rammes hardest av en naturkatastrofe, og rystelsene som forrige mandag målte 7,8 på Richters skala er intet unntak. Men her er det gjerne noen menneskeskapte, medvirkende årsaker som gjør seg gjeldende. Dessuten forsterkes en katastrofe når hjelpearbeidet møter hindringer. I den første, svært viktige fasen kunne redningsteam fra 30 land umiddelbart rykke inn i Tyrkia, stort sett ingen i Syria. Langt om lenge åpnet et par nye grenseoverganger.

Tregheten tolkes som et utslag av at både Assad-regimet og opprørerne som kontrollerer det aktuelle området, ville ha æren for hjelp utenfra. At de USA-initierte Syria-sanksjonene skapte hindringer, er problematisk. Men hovedproblemet ligger i den årelange borgerkrigen, og den massive bombingen fra regimet og dets russiske støttespiller. Putins bistand nå, fremstår som en bitter ironi sett opp mot byer han systematisk har lagt, og stadig legger, i grus. For de syriske områdene, men like mye for Tyrkias del, har en inngrodd korrupsjon forsterket skadeomfanget.

I de aktuelle områdene var ikke spørsmålet om, men når, neste skjelv ville inntreffe. I stedet for å følge byggeforskriftene har useriøse entreprenører og korrupte byråkrater kunnet berike seg på å sette opp bygninger som tåler langt mindre enn forutsatt. Tiden for å kunne redde flere liv har rent ut. Opprydningsarbeidet i Syria, og arbeidet med å skaffe de jordskjelvrammede ny bolig, kan ta år. Bistanden må holdes oppe, men det må også kravet til å begrense de menneskeskapte hindringene.

Hver enkelt av oss får også yte etter evne til hjelpeorganisasjoner som kan dokumentere at midlene kommer dit de skal.