Så har det skjedd igjen. Sodevika-saken, som i utgangspunktet skulle avgjøres lokalt i juni, har nok en gang tatt en ny vending. I torsdagens kommunestyremøte ble det klart at 20 av 39 representanter vil behandle saken på nytt i det nye kommunestyret vi nå har. Dermed blir det en ny runde i februar.
At 20 av 39 politikere sier ja til ny behandling, betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis blir flertall for å si nei til Sodevika-planen. Er det noe dette politiske året har vist oss, så er det at ingenting er avgjort på forhånd.
Det er positivt at en sak, som både har en rekke uløste innsigelser liggende, og hvor det senere er begått saksbehandlingsfeil, skal behandles på nytt. Nok en gang viser ordtaket «hastverk er lastverk» sin betydning. Nå blir det trolig en grundigere og bedre plan som skal behandles, og prosessen vil nok oppleves mindre overkjørende for de berørte.
Det vil også tjene det politiske klimaet i Lindesnes at saken tas opp igjen, for det nye kommunestyret har startet i en hardere tone enn det forrige. Det er også helt som forventet, ettersom nettopp Sodevika-saken ble valgets store sak, mens utfallet av forhandlingene etter valget ikke gjenspeilet det overhodet.
Nok en gang viser ordtaket «hastverk er lastverk» sin betydning.
Samtidig er det slik at det er godt om Sodevika-saken snart blir ferdig. For det Lindesnes kommune virkelig trenger fremover, er et kommunestyre som spiller hverandre gode. Torsdag ba Høyres Åshild Schmidt alle om at de i kommunestyremøter må behandle hverandre respektfullt, uansett sak. Det var godt hun gjorde. For vi trenger at våre folkevalgte sammen kommer opp med løsninger på de økonomiske problemene kommunen står i. Politikerne våre må våge å tenke nytt, og kreativitet får ikke gro i et dårlig klima. Om en uke skal budsjettet for neste år vedtas. Håpet er at flertallet tar med seg de gode innspillene fra de andre partiene, og at budsjettet som til slutt vedtas både er realistisk og at det legger opp til en omsorgsfull behandling av de yngste og de eldste. Det bør også være et mål at de som jobber med dem får akseptable kår og dermed lyst til å fortsette i jobbene sine.
