Systemets utfordringer resulterer i at det i mange tilfeller går fra ille til verre for de unge som havner der.

NRK har satt søkelys på rusproblematikk rundt barnevernsinstitusjoner her i landet. Forhold som er dokumentert, har gitt sjokkbølger – og for noen, vakt bitter gjenkjennelse. Fortellingene om såkalte «instukids» kan handle om mindreårige som ble rusavhengige mens de bodde på en slik institusjon – eller mer presist, ble flyttet rundt mellom dem i flere omganger, ofte med avbrekk i behandlingen som følge. Overgrep mens de var under barnevernets omsorg, er et annet grufullt tema i fortellingene. Og som et ytterpunkt har vi fått høre om en som ville bruke sine erfaringer til å hjelpe andre, for så å bli funnet død på en benk.

På landsbasis bor omkring 1000 barn på forskjellige barnevernsinstitusjoner. Mange av dem opplever at de får kyndig hjelp under trygge forhold. Men barneminister Kjersti Toppe (Sp) tar ikke munnen for full når hun konstaterer at institusjonene har «systemutfordringer». Systemets utfordringer resulterer i at det i mange tilfeller går fra ille til verre for de unge som havner der. En som fikk erfare dette, er politikeren Abid Raja (V) som har vært åpen om hvor galt det kunne ha gått da han ble «reddet» ut av et voldspreget, dysfunksjonelt hjemmemiljø.

I likhet med NRK-serien, anbefales Rajas bok «Min skyld» – som et kraftfullt supplement til utredninger og rapporter om barnevernet. Nå varsler regjeringen i alle fall en kvalitetsreform. Ett av grepene går ut på at behandling for helse- og rusproblemer ikke lenger skal besørges av institusjonene selv, men av fagetater, gjennom tilknyttede, ambulerende team. Dette høres fornuftig ut, noe som gjelder hele den sekspunkts planen Toppe nylig presenterte.

Her heter det eksempelvis at institusjonstilbudet skal gi ro og tilpasses den enkeltes behov og ressurser. Barna skal oppleve god omsorg og utviklingsstøtte, få tilbud som fremmer trygghet, mestring og samordnet hjelp. Dette er punkter enhver bare kan applaudere. Men som en ungdom med institusjonserfaring påpekte under presentasjonen: «Man kan skrive så mange strategier og rapporter man vil, men det må skje en reell endring». Her ligger bestillingen, en bestilling som barneminister Toppe og hennes forgjengere for lengst skulle ha gjort mer for å effektuere.