Legeerklæringen byttes ut med en egenmelding fra elevene. Dette er fellesnevneren i regjeringens to alternative forslag til å endre fraværsreglene på videregående. I det ene forslaget beholdes dagens grense på inntil 10 prosent fravær før det resulterer i «ikke bestått» i et fag. Fravær på grunn av politisk arbeid, tillitsverv og lovpålagt oppmøte skal ikke telle med. Det andre forslaget går ut på å øke fraværsgrensen til 15 prosent mot at alt fravær tas med i regnestykket. Men her skal rektor kunne gjøre unntak, ut fra en vurdering av årsaken til fraværet.

Da Solberg-regjeringen for snart ti år siden innførte fraværsgrensen og kravet til legeattest, var det på høy tid å gjøre noe. Ikke å møte opp til timene var blitt et synlig problem på mange skoler. Naturlig nok førte den nye regelen til merkbar nedgang i fraværet. I en FAFO-rapport kommer imidlertid også nedsiden til syne, blant annet i form av mer stress for elevene og økt arbeidsbelastning for lærere, rektorer og ikke minst legene. Allmennlegeforeningen anslår 40.000 årlige besøk fra elever som skal ha sykemelding – legeressurser som med fordel kunne ha vært brukt mer fornuftig.

Å droppe legeattesten virker i utgangspunktet lurt. Stikkord for å gå over til egenmelding, er tillit og ansvar. Ansvaret gjelder både elever, foreldre og skolen. Det er grunn til å understreke at regjeringen ikke har bøyd av for krav om å fjerne fraværsgrensen. Etter noen runder med AUF på siste Ap-landsmøte gikk Jonas Gahr Støre ut og varslet at skolen skal ha et «regelverk for nærvær». I de to forslagene som nå har vært ute på høring, er «nærværskravet» altså fastlagt til henholdsvis 90 og 85 prosent av tiden.

Tydelige rammer er fortsatt nødvendig. Ensartede regler er også en forutsetning for likebehandling, med tanke på poeng og opptak i elevenes videre utdanningsløp. Dette tilsier klare retningslinjer hvis den enkelte rektor skal kunne foreta en skjønnsmessig praktisering av fraværsgrensen. Men uansett hvilken modell regjeringen lander på etter høringsrunden, finnes det et suksesskriterium som er enda viktigere enn fraværsprosenten, nemlig andelen av elevkullet som fullfører videregående skole.