Antallet vernepliktige ungdommer som tas inn til førstegangstjeneste skal økes med 50 prosent. Målet stilles opp i den nye langtidsplanen for Forsvaret som regjeringen fremla fredag. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fastslår at «folkene er Forsvarets viktigste ressurs» og presiserer at «vi må ha nok folk med rett kompetanse til rett tid». En umiddelbar utfordring er å lokke flere til en militær yrkeskarriere. Gram legger ikke skjul på at mangel på kompetanse er blitt et problem på flere områder. Men menneskelige ressurser handler også, og i økende grad, om rekrutter som utdannes og dyktiggjøres til soldater – slik hele det aktuelle alderskullet faktisk er pålagt.

Midt på 1990-tallet var det 25.000 unge som årlig gjennomførte dette løpet. I dag ligger antallet rundt 9000. Med langtidsplanens opptrappingsmål blir det dermed 13.600. Selvsagt krever det betydelige midler for å oppnå denne økningen. Kaserner, annen infrastruktur og hele organiseringen må bygges ut. Det må rekrutteres mer befal til å ta hånd om soldatutdannelsen. Enkelt blir det kanskje heller ikke å justere noen holdninger blant de unge, når militærtjenesten i alle fall ikke i samme grad som nå nærmest er noe man kan velge – eller velge bort.

Regjeringen legger opp til snarlige forsterkninger på forsvarsbudsjettet med atskillige milliarder. Det er høyst nødvendig. For alle våpengrener har omfattende investeringsbehov. Putins angrep på Ukraina har blitt en alvorlig vekker for NATO og Norge. Mye må på plass for at vi skal stå bedre rustet til å møte både hybrid krigføring, en eventuell fysisk inntrenger og til å motta hjelp fra våre allierte.

Vernepliktige med faglige spesialkompetanser fyller en stadig viktigere rolle. Men tilgangen på soldater med kamptrening utgjør en basis i det hele. Dette vises med all uønsket tydelighet når vi igjen har fått en fullskala krig i Europa. Størrelsen på den mobiliseringsstyrken som etter hvert bygges ut, avhenger som kjent av hvor mange som har vært inne til førstegangstjeneste. 25 prosent av alderskullet lyder ikke som et spesielt dristig mål. Særlig ikke når tidsrammen for målet er 2036. Her må politikerne være åpne for en sterkere opptrapping, om situasjonen skulle tilsi det.