Leder
Det finnes over 1500 kunstgressbaner i Norge, og de aller fleste banene består av syntetiske gressmatter som tilsettes gummigranulat. Gummigranulat har to oppgaver: Det sørger for at kunstgressfiberen står oppreist og det gir fotballspillere en støtdemping. Dessverre er gummigranulatet et miljøsvin. Ifølge Miljødirektoratet havner rundt seks prosent av gummigranulatet utenfor fotballbanene hvert år, og derfor anslås det at gummigranulat og kunstgress fører til et årlig utslipp av mikroplast på omtrent 6000 tonn.
Allerede tidlig på 2000-tallet begynte diskusjonene om gummigranulat og forurensing. I 2004 fikk derfor SINTEF Byggforsk i oppgave å analysere alle forskjellige granulattyper som ble benyttet på norske kunstgressbaner. Rapporten om omfanget og forurensingen ble levert til Miljødirektoratet og en rekke andre aktører, og siden da har ballen rullet. Mange har tatt til orde for at det må gå an å redusere granulatproblemet drastisk. Det er her banemester Halvard Einen i Idrettsparken kommer inn i bildet. For i dagens avis kommer det frem at Einen for fem år siden kom opp med en idé som nå baneeiere i store deler av Europa bruker.
4. mai 2017 var anleggssjef i Norges Fotballforbund (NFF), Ole Myhrvold, på befaring i Idrettsparken sammen med en anleggskonsulent i NFF. – Da kom banemester Halvard Einen med et forslag om å plassere en sil til å fange gummigranulatet i allerede eksisterende kummer, forteller Myhrvold. Anleggssjefen synes ideen var så god at han umiddelbart tok kontakt med Ulefoss Jernverk. Silen ble produsert og siden har det blitt tatt i bruk en haug av dem. Myhrvold er klar på at det var Einen som hadde ideen til det som noen år senere ble en standard for norske, og etter det igjen europeiske, kunstgressbaner.
Hovedpersonen selv mener ideen kom opp i samtalen mellom de tre, og Einen mener han slettes ikke fortjener all æren som Myhrvold tillegger ham. Banemesteren i Mandal er uansett mer opptatt av at en bedre løsning kom på plass, men at miljøproblemet fremdeles er der. Siden de fleste kommuner er eiere av kunstgressbanene, har flere kommuner de siste årene innført forbud mot nye syntetiske gressmatter som tilsettes gummigranulat. Mandal kommune gjorde det, og i 2018 ble en ny bane i Idrettsparken en av de første i Norge laget av organisk materiale, kork og kokos. Einen er fornøyd med Miljøbanen store deler av året, men han drømmer om at det kan komme opp en enda bedre løsning for miljøbanene. For per i dag kan ikke miljøbanene brøytes, slik kunstgressbanene med granulat kan. Så spørs det om løsningen på det problemet også kan komme fra lokalt hold.