Leder

De faste kostnadene øker. Matvareprisene har hatt en uvanlig høy vekst og er nå 5,6 prosent høyere sammenlignet med for ett år siden. Torsdag passerte døgnprisen på strøm 4,22 kroner per kilowattime i Sørvest-Norge. Leiemarkedet for bolig er også stivt, spesielt i storbyene. I Oslo koster det nå i gjennomsnitt 8860 kroner å leie ett rom, mens det i mindre byer som Mandal i gjennomsnitt koster 3080 kroner for det samme. Det vil altså bli veldig dyrt for mange som skal studere i Oslo og andre større byer til høsten.

Studentboliger er en bedre løsning enn det private markedet. I slike boliger kan studenter bo under ordnede forhold til en ganske grei pris. Dessverre er ordningen få forunt. Tall fra Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at bare 15 prosent av studentene får mulighet til å bo i en studentbolig denne høsten. De siste årene har antall studenter økt, samtidig som bygging av nye studentboliger ikke har fulgt den samme utviklingen. I Agder er dekningsgraden på studentboliger lavest, og i Kristiansand får bare 10,6 prosent av studentene tilbud om studentbolig. Det er for dårlig.

I Norge får studenter som studerer i ett år et studielån på 128 887 kroner fra Lånekassen. Hvis alle eksamener bestås, gjøres 40 prosent av pengene om til stipend. Ordningen er med og sørger for at studentene har mulighet til å betale mat, strøm, husleie, kollektivtransport og pensum. Samtidig er det slik at med dagens prisnivå og mangel på studentboliger, er det for mange vanskelig å leve på Lånekassen alene.

NSO har lenge krevd at støtten som utbetales fra Lånekassen må økes. Selv om støtten har økt noe de siste åene, har den ikke økt i takt med prisene ellers. Det har gjort at over halvparten av norske studenter må ha deltidsjobber for at de skal kunne leve. Det er ikke slik at norske studenter ikke skal jobbe, men det er synd når arbeidet i flere tilfeller går på bekostning av studiene. Det er verken studentene, utdanningsinstitusjonene eller fremtidige arbeidsplasser tjent med.