Statistikken viser at hver nordmann gir en 50-lapp til TV-aksjonen hvert år.

Siden 1974 har TV-aksjonen samlet inn flerfoldige milliarder kroner til veldedige formål. Selve symbolet på aksjonen er unge og eldre bøssebærere som trasker fra dør til dør uavhengig av vær og vind. Ifølge tall fra NRK, som har eierskap til aksjonen, så er det fort snakk om 100.000 mennesker på landsbasis som bidrar til dugnaden som bøssebærer.

I år er det Redd Barna som får gleden av pengene som samles inn gjennom TV-aksjon. Målet deres er å gi over 100.000 barn mulighet til å leke, lære og leve i fred. Pengene fordeles mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge. Statistikken viser at hver nordmann gir en 50-lapp til TV-aksjonen hvert år.

Som så mye annet, ble TV-aksjonen rammet av koronapandemien. Lindesnes kommune er blant kommunene som etter pandemien ikke har startet opp med bøssebæring igjen. Det skaper nå reaksjoner. Aksjonsleder i Agder, Helene Knutsen Fosso, oppfordrer kommunen til å organisere tradisjonell bøssebæring. Hanne Mari-Nordstrand forteller til Lindesnes avis at mange opplever det som hårreisende at kommunen «fratar innbyggerne muligheten til å være bøssebærere».

I Agder er det kun Lyngdal og Lindesnes som ikke organiserer bøssebærere. Lokal aksjonsleder, Svein Jarle Haugland, opplever at stadig færre har kontanter hjemme. Han peker på at bøssebæringen er en tidkrevende aktivitet å organisere og viser til at innsamlet beløp i fjor var vel så høyt som før pandemien satte en stopper aktiviteten. Knutsen Fosso påpeker på sin side at det ble samlet inn 40 millioner kroner i kontant under fjorårets aksjon. Det er rundt 14 prosent av totalt innsamlet beløp. Ikke voldsomt mye, men heller ikke en uvesentlig sum.

Også TV-aksjonen er tjent med en digital transformasjon. Håndtering av kontanter krever åpenbart tid og ressurser både før, under og etter innsamling. I 2022 ble det samlet inn 24 kroner per innbygger i Lindesnes, året etter ga folk i snitt én krone mer, før det i fjor kom inn 33 kroner per innbygger i snitt. Med en oppadgående kurve er det vanskelig å se realismen i et comeback for den tradisjonelle plastbøssa, selv om synligheten og menneskekontakten blir redusert.