Positive rentehevinger? For hvem da?

Denne uken ble det igjen besluttet at Norges Bank skal heve rentene med ytterligere 0,25 prosent, helt i tråd med signalene som ble gitt i mars. Inflasjon, som er hovedargumentet for å øke renten ytterliggere, er klart noe som bør unngås. Det er nok ingen uenige i. De fleste norske husstander vil også klare å håndtere både en, to og tre rentehevinger til. Men ikke alle.

De som tidligere har fått høye lån fra bankene, og nå lever med høye priser generelt, vil kunne gå på en skikkelig smell. Forbrukerorganisasjonen Huseierne mener derfor at en enda høyere rente er uheldig. Det hadde vært best å vente med dette, uttalte organisasjonen etter at den nye styringsrenten ble lagt fram. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er derimot helt klar på at kronen holder seg svak, og at det derfor kan bli nødvendig med en høyere rente enn sentralbanken tidligere så for seg.

En dag senere, altså fredag denne uken, sendte Sparebanken Sør ut en pressemelding om at banken har levert et godt resultat det første kvartalet i år. Administrerende direktør, Geir Bergskaug, presenterer et resultat før skatt på 529 millioner kroner, som er en økning fra 355 millioner kroner i samme periode i 2022. Deretter uttaler Bergskaug at resultatet er preget av positive bidrag fra tilknyttede selskaper, lave tap og god utlånsvekst, før han legger til at «renteendringene vi har sett det siste året har bidratt positivt».

Positivt for hvem? I hvert fall ikke for økonomien til vanlige folk. For selv om Sparebanken Sør har begynt med kundeutbytte og at 226 millioner skal gå til dette, hadde det vært langt bedre for mange om banken hadde tjent mindre på situasjonen. Det gjelder de fleste andre norske bankene også. Flere har den siste tiden gitt ut både kundeutbytter og en rekke ekstra gaver til lag og organisasjoner. At noe gis tilbake er flott, men mye penger blir også igjen hos bankene. Å lese om supersolide resultater i en krevende tid oppleves derfor svært umusikalsk.