Nedbygges bit for bit

Et naturområde på 79 kvadratmeter utgjør bare et lite stykke Norge. Men hva skjer med norsk natur hvis 79 kvadratmeter nedbygges hvert minutt, hele døgnet, året rundt? Og i løpet av fem år? NRK presenterte nylig et norgeskart som synliggjør nedbyggingen i perioden 2017-2022. Forandringene er urovekkende store, kartet sett under ett. All utbygging og dermed nedbygging, har sin begrunnelse. Praktiske eller økonomiske hensyn tilsier nye veier, jernbaner, sykehus, butikksentre, parkeringsplasser, hyttefelt og industrianlegg.

NRK-kartet illustrerer godt det miljømyndigheter og friluftsorganisasjoner lenge har advart mot. Det trengs både skjerpede krav til omdisponering av arealer, og det trengs bedre verktøy til å håndheve kravene. Kort sagt, trengs det en ny vurdering av forholdet mellom lokale og nasjonale instanser når det gjelder arealplanarbeidet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) later ikke til å se noe større behov i så måte. Han har også støtte i Hurdalsplattformen, der regjeringen lover at det «må bli færre» statlige innsigelser mot kommunale vedtak.

I snitt fattes det altså ti kommunale utbyggingsvedtak i naturen hver eneste dag. Hva når summen av all lokal fornuft ikke lenger er bærekraftig for det nasjonale fellesskapet? Det vil neppe noen gang bli enighet om noen totalramme for nedbygging. Restriksjoner for strandsonen og for dyrket mark er innført for lengst. Stadig vekk gis det likevel tillatelser til hyttebygging innenfor 100-metersbeltet langs kysten vår.

Med brask og bram sluttet Norge seg til den globale naturavtalen i Montreal. Det medfører forpliktelser og resultater som må dokumenteres jevnlig. I en kost/nytte-vurdering for ut- og nedbyggingsplaner i naturen kan det sjelden settes to streker under kvadratmeterprisen. Rødlisten for truede arter har heller ingen medfølgende prisliste i kroner og øre. I tillegg til naturopplevelse, rekreasjon og turisme om man vil, handler det om sammenhengen mellom miljø og klima.