Fallet i boligpriser fortsetter, for tredje måned på rad. De geografiske forskjellene er som vanlig ganske store, men nedgangen er merkbar over store deler av landet. Færre hus og leiligheter ligger ute for salg, færre kommer på visning, budene lar ofte vente på seg, og det kan bli problematisk å måtte selge til under forventing og takst. I Lindesnes ble det i november tinglyst 36 færre eiendommer i år enn i november i 2021, og totalomsetningen viser i tillegg en nedgang på 40 millioner kroner. Etter lange tider med styringsrente ned i null under pandemien, har sentralbanken i år foretatt hevinger i bratte klyv over en lav sko. Inflasjonen har nådd nivåer man skal være litt opp i årene for å huske maken til. Med kombinasjonen av rentehopp og prishopp på en rekke varer og tjenester har optimismen fått seg en knekk blant nordmenn flest.

For boligkjøpere utgjør boliglånforskriften et spenningsmoment i tillegg til renten. I dag er bankene pålagt en utlånsgrense på maksimalt fem ganger inntekten. Det virker ikke som særlig god timing når Finanstilsynet anbefaler å skjerpe dette kravet til 4,5, og samtidig stramme inn adgangen til fleksibilitet overfor lånesøkere. Disse grepene vil nødvendigvis heve terskelen ytterligere for blant annet førstegangskjøpere. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har da også fått klare råd fra en rekke hold om ikke å følge tilsynets råd.

Nå skal ikke prisfallet dramatiseres. På meglerhold er det flere som heller snakker om en normalisering etter pandemien. Og en såkalt priskorreksjon, dersom det er det vi nå ser, er neppe usunt. Med noen små avbrekk har boligmarkedet hatt en sammenhengende prisvekst siden tidlig på 1990-tallet. Spørsmålet er om det blir en moderat korreksjon eller om boligprisfallet får en selvforsterkende effekt som også får boligbyggingen til virkelig å bremse opp.

Både kraftige rentekutt og bratte renteøkninger har noen uønskede bivirkninger. Sterke fall i boligprisen går i sin tur utover den finansielle stabiliteten. Fortsatt ligger den generelle prisstigningen i samfunnet langt over Norges Banks mål på «nær to prosent». Men sentralbanksjef Ida Wolden Bache presiserer ofte at man legger en bredere vurdering til grunn for rentefastsettelsen. Dette bør tydelig gjenspeiles i neste ukes rentebeslutning.