Reparere eller kjøpe ny når brødristeren tar kvelden? Eller støvsugeren? Eller TV-en? Eksemplene er mange. For vi omgir oss med elektriske og elektroniske innretninger med variabel levetid. Og når disse såkalte EE-produktene slutter å virke, ender altfor mange av dem som avfall. På verdensbasis ble denne avfallsmengden fordoblet fra 2010 til 2022, ifølge en fersk FN-rapport, gjengitt av NTB. EE-avfall på avveier beskrives som en katastrofe for helse og miljø. Neppe uventet topper nordmenn tabellen for kjøp og kast av elektronikk. Ingen kjøper flere slike artikler enn oss, noe som i sin tur resulterer i 28 kilo årlig avfall på hver. Selv om vi her i landet har bygd opp ordninger for resirkulering og ombruk, viser rapporten at mye gjenstår.

Med andre ord synliggjør FN-statistikken at det ikke holder å tenke at lille Norge betyr lite i global klima- og miljøsammenheng. Her handler det både om vår egen avfallshåndtering, og om å kunne påvirke en påkrevet omlegging ute i verden – der utbyggingen av elforsyning og salg av elektronikk fremdeles er i en tidlig fase. Men også på våre kanter peker tilfanget av ny teknologi mot en bratt økning i etterspørselen. Varmepumper og solcellepaneler er bare to stikkord.

Som en advarsel og et paradoks i rapporten: Skiftet fra fossilt brensel til renere energiformer vil øke avfallsproblemet. Siste ord er vel heller ikke sagt om hvordan elbiler kommer ut i denne sammenheng. Det finnes mange gode grunner til å begrense EE-avfallet, ut over umiddelbare miljøhensyn. Alt fra mobiltelefoner til komfyrer inneholder såkalt kritiske råvarer som det før eller siden vil bli knapphet på, og som har stor strategisk verdi. Dermed utgjør avfallsmengden også et økonomisk tap.

Men hva kan vi forbrukere gjøre? Ofte får vi klar beskjed i butikken om at en reparasjon ikke vil lønne seg og derfor bør kjøpe nytt. Å reparere brukt burde bli en ny vekstbransje, enkelte gode eksempler finnes allerede. Samtidig må ordningene med ombruk og resirkulering bygges videre ut, likeså panteordninger som også innbyr til å hente fram gamle dingser innerst i skuffen. Den største utfordringen ligger likevel hos produsentene. For selvsagt burde kundene kunne kreve ting som varer lenger.

Å reparere brukt burde bli en ny vekstbransje, enkelte gode eksempler finnes allerede.