Det kommer stadig prognoser for hvor mange hoder og hender norsk arbeidsliv vil mangle de kommende årene. Noen områder får mer oppmerksomhet enn andre. Mest fremme i mediebildet er kanskje den økende underdekningen innen helse- og omsorgsyrkene. For sykepleiere og helsefagarbeidere kan det dreie seg om nærmere 50.000 stillinger om snaue ti år. Et annet eksempel er IT-sektoren, som med fremskriving av dagens situasjon vil mangle 40.000 i 2030, ifølge en fersk rapport. Nok et stikkord er hva som vil trenges av arbeidskraft om vi skal nå målene for det grønne skiftet.

Import av arbeidskraft var lenge én strategi. En annen er å legge til rette for at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, kan hentes inn. Men intet av dette vil være i nærheten av tilstrekkelig. At mangel på arbeidskraft blir en større utfordring for norsk økonomi fremover enn faren for økt arbeidsledighet, er et utsagn med status som læresetning. Stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge», som regjeringen nylig har fremlagt, inneholder all den dokumentasjon som trengs. Meldingen illustrerer dermed behovet for å supplere menneskelig intelligens med kunstig sådan.

Stian Sigurdsen og Sigri Sevaldsen i Hovedorganisasjonen Virke viser med noen eksempler hvordan kunstig intelligens (KI) med fordel kan overta rutineoppgaver, slik at mennesker kan konsentrere seg om innovasjon. I Dagens Næringsliv påpeker de hvordan den menneskelige hjerne har fått en «verdifull assistent», til forskjell fra tidligere industrielle revolusjoner. Det handler om en fornuftig arbeidsdeling – og om å henge med i den teknologiske, sikkerhetsmessige og juridiske utviklingen på området.

Temaet må løftes opp blant de viktigste på dagens agenda, i så vel privat som offentlig sektor, og på politisk toppnivå. Som Virke-direktørene poengterer, må «regulering» og «samhandling» prege norsk politikk på KI-området. Vi må unngå et skille mellom sektorer og virksomheter som forstår å utnytte KI og de som ikke gjør det. En Ipsos-undersøkelse hvor 43 prosent uttrykker ulike grader av bekymring for kunstig intelligens, kan illustrere behovet for nødvendige bremsemekanismer. Men som det er blitt fremholdt: Tiden for ChatGPT som partytriks er over.