Frykten for «snitching» er farlig

Det har vært mange alvorlige voldshendelser blant unge den siste tiden. Før jul var det to alvorlige hendelser i Mandal og en i Lister. I helgen var det en ny, grov voldshendelse med unge gjerningspersoner i Kristiansand. Det er skremmende å høre om disse voldshendelsene, og nå har vi hatt flere ganske tett på oss.

I forrige uke la politiet i Agder for første gang fram sin trusselvurdering av fylket. I rapporten står det at de aller fleste ungdom er lovlydige borgere. Samtidig er det en økende bekymring knyttet til enkelte ungdomsmiljø på Sørlandet. «Disse ungdommene er i stor grad drivere for narkotikaomsetning blant ungdom, voldskriminalitet og skadeverk i distriktet», står det i vurderingen av trusselsituasjonen her. Det er på et vis betryggende at det er små miljø som står bak volden. På en annen side får disse miljøene i stor grad satt sitt negative preg på resten av samfunnet. Knivstikkingen ved senteret og etterlatingen av en skambanket ung mann midt i en sentrumsgate, gjør flere enn de involverte påvirket.

I den samme rapporten kommer det fram hvor utbredt ungdomsfrykt for «snitching» er. Før kaltes det å sladre eller å tyste. Det har aldri vært populært å si ifra til de voksne. Men hvor redde unge nå er for å ta ansvar og gjøre det rette, bør få alarmer til å gå. I rapporten står det også at unge som har blitt utsatt for vold, i flere tilfeller har forklart egne foreldre at skadene skyldtes fall eller ulykker. Vennene deres er også redde for å bli utsatt for det samme og dropper derfor å fortelle om det de vet. Fryktkulturen gjør at politiet ikke får vite om mye av dritten som skjer der ute.

Hvis vi ønsker et godt, trygt og inkluderende samfunn, er vi avhengig av at vi er der for hverandre. Det må bli lagt vekt på at det å si ifra og stå opp mot urett, selv den som ikke rammer deg selv. Det er en plikt vi alle har. Forebyggende arbeid er livsviktig, og arbeidet rettet mot unge er vi helt avhengig av hvis vi skal endre dagens trusselbilde til det bedre.